På innsiden: Handlings-regelen light

Etter at regjeringen de to siste budsjettene har brukt 85 milliarder kroner mer enn det handlingsregelen tilsier, mener professor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI at det er på tide å slutte å snakke om at en følger en regel.

Hun tror ikke det er sannsynlig at regjeringen vil greie å komme tilbake til den såkalte fireprosentsbanen, der underskuddet i fastlandsøkonomien er på størrelse med den forventede realavkastningen på oljefondet. Med andre ord at vi ikke bruker mer penger enn det oljefondet med rimelighet kan ventes å kaste av seg.

Langt ifra, sier statsminister Jens Stoltenberg. Det er «fullt mulig» å komme tilbake til handlingsregelen. Ifølge finansminister Kristin Halvorsen skal det til og med skje «raskt», selv om raskt i denne forbindelse betyr to stortingsperioder. Tiden går vel fort for den som sitter i regjering.

Det er knapt overraskende at Halvorsen og Stoltenberg sier det de sier. Å innrømme nederlag sitter langt inne for enhver politiker. Å innrømme dem før de har skjedd er det selvsagt ingen politiker med vettet i behold som vil finne på.

Men Stoltenberg har et poeng. Også på begynnelsen av 1990-tallet var budsjettunderskuddet i fastlandsøkonomien stort, faktisk like stort som det regjeringen legger opp til i budsjettet for 2010, rundt åtte prosent av BNP. I løpet av 1990-tallet ble imidlertid underskuddet nesten helt borte. «Når vi greide det på 1990-tallet, skal vi greie det nå» sier Stoltenberg til DN. Statsministeren ser imidlertid ut til å gjøre en liten vri på regelen. De neste årene er det ikke snakk om å spare inn det vi har brukt for mye, det får vi ta en gang etter 2018. Altså en slags handlingsregelen light.

Hvem får rett, økonomen eller politikeren? At politikerne skal greie å disiplinere seg så mye at en vil ta igjen overforbruket i tidligere år er vanskelig å tro, med mindre en mirakuløs, global høykonjunktur reiser seg fra finanskrisens ruiner. Det er det lite som tyder på. Bjørnland har derfor rett i at handlingsregelen i streng forstand, der overforbruk i dårlige år skal følges av underforbruk i gode år, er død og begravet.

Like død er muligens ikke det som ser ut til å bli den nye versjonen av regelen: at en kan bruke mer i dårlige tider, uten å stramme inn når tidene blir bedre. Dersom regjeringen de neste åtte årene holder underskuddet uendret, vil overforbruket siden 2002 beløpe seg til 258 milliarder kroner.

Når vi greide det på 1990-tallet, skal vi greie det nå. Jens Stoltenberg

Heller ikke denne ganske slappe overholdelsen av regelen vil være mulig uten stram budsjettdisiplin. Innfasingen av oljepenger i økonomien har gitt politikerne mye penger til nye satsinger uten å foreta upopulære kutt. Det blir ikke mulig de neste årene, hvis underskuddet skal ligge helt stille.

Bjørnland minner om at det oljekorrigerte, strukturelle budsjettunderskuddet i gjennomsnitt har økt med ti prosent årlig mellom 2002 og 2008. Dersom kriseåret 2009 regnes inn, har økningen vært 16 prosent årlig. I de åtte neste årene, en periode som strekker seg over to stortingsvalg, skal altså veksten være null.

Det er vanskelig å se for seg den rødgrønne regjeringen foreta så harde prioriteringer som skal til for å redusere pengebruken. Kutt i sykelønn og andre trygder? Mindre til landbruket? Økt skatt er selvfølgelig alltid en mulighet, men selv for norske velgere, der flertallet er glade i å betale skatt, går det vel en grense. Det ser ikke mye lysere ut, dersom en borgerlig regjering skulle komme til makten. Etter åtte år med rødgrønn politikk vil det være en god del valgløfter som skal innfris, ikke minst når det gjelder lavere skatt. Dessuten skal det bygges mer vei, og det er jo ikke gratis.

Det er derfor lett å være enig med Bjørnland at det mest sannsynlige utfallet er det hvor budsjettunderskuddet fortsetter å vokse, og vi aldri returnerer til fireprosentsbanen. Da vil vi ganske snart begynne å bruke mer penger enn vi kan gjøre uten at formuen skrumper inn, også når vi regner inn verdien av den oljen som ennå ikke er tatt opp. La oss i det minste håpe det blir en morsom fest.

Bård Bjerkholt er kommentator i Dagens Næringsliv(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.