Noen av de siste tiårenes viktigste politiske oppgjør i Europa har ikke stått mellom partier. De har vært utkjempet mellom høyre- og venstresiden i sosialdemokratiske partier.

I Storbritannia var det Tony Blairs høyreorienterte «New Labour» mot tilhengerne av tradisjonell arbeiderpartipolitikk. I Tyskland var det Gerhard Schröder mot «Røde Oskar» Lafontaine. I Frankrike var det møljeslagsmål.

Nå står kampen i Den panhellenske sosialistiske bevegelse, Pasok, det greske sosialdemokratiske partiet. Den politiske kampen blir fulgt med nervøs interesse fra andre europeiske hovedsteder og Den europeiske sentralbanken i Frankfurt.

Pasok er et av få europeiske sosialdemokratiske partier som for tiden sitter med regjeringsmakt, etter å ha vunnet valget i høst med 44 prosent oppslutning. Historisk er det også et av de mest suksessrike europeiske sosialdemokratiske partiene; det har vunnet seks av ni valg siden 1981.

Den europeiske nervøsiteten skyldes at Hellas står midt i en fullblods økonomisk krise. Statsminister George Papandreou har annonsert hardhendt innstramningspolitikk, men opposisjonen er høylytt - fra ytre venstre, fra fagbevegelsen og langt inn i hans eget parti.

Mislykkes Papandreou, frykter store EU-land at Hellas vil være ute av stand til å innfri sine økonomiske forpliktelser og i verste fall trekke ut proppen for den europeiske fellesvalutaen, euroen.

Få benekter at situasjonen er alvorlig. Anslagene for underskuddet på årets statsbudsjett er på 12,7 prosent. Det er ventet at statsgjelden kan komme opp i 120 prosent av bnp neste år, skyhøyt over EU-målet på 60 prosent. Reell ledighet er på rundt 18 prosent.

Statsministeren har forskrevet en hestekur. Det skal kuttes ti prosent i stats- og trygdeutgifter. Lønningene i offentlig sektor fryses eller settes ned. Det er skatteskjerpelser, ansettelsesstopp i staten samt storoffensiv mot skatteunndragelser.

EU har satt kniven på regjeringens strupe og bedt Papandreou komme med en troverdig spareplan over nyttår. Tysklands statsminister Angela Merkel har truet med å sette Hellas under finansiell EU-administrasjon. Men hverken markedene eller de internasjonale kredittvurderingsbyråene virker foreløpig overbevist om at Papandreou vil få det til.

De har grunn til tvil.

Papandreou regnes selv som en «modernisator», en omskrivning av å ligge til høyre i partiet, og har rundt seg en krets av vestlig utdannede rådgivere, blant andre finansminister George Papaconstantinou. De står bak spareplanen, vil ha opprydning i omfattende korrupsjon - og et nytt statistikkontor som kan levere mer troverdige tall om gresk økonomi.

Men venstrefløyen står historisk sterkt i partiet og har en uformell leder i næringsminister Loukas Katseli. Hun mener veien ut av krisen går gjennom klassisk motkonjunkturpolitikk. Hun vil låne mer penger, investere i offentlig sektor - og hun går imot flere av de annonserte innstramningstiltakene. Venstrefløyens helt er, av alle, den sittende statsministerens far, Andreas Papandreou, som var statsminister på 1980-tallet. Han var sosialdemokrat av den gamle skolen - og bidro gjennom sin store opplåning til mange av problemene Hellas sliter med fremdeles.

Torsdag streiket leger, lærere, havnearbeidere, tusener marsjerte i protest, og lokale Pasok-kontorer ble angrepet av rasende protestanter, som mener Papandreou bryter sine valgløfter - dagen etter at Standard & Poor's hadde nedgradert to greske banker. Tidligere har byrået nedgradert Hellas' kredittverdighet.

Det er liten tvil om at Papandreou vet hva han vil. Det er langt større uvisshet om han har politisk kraft til å få gjennomført hestekuren han mener er nødvendig.

Les også: Storbritannia kan bli "det neste Hellas"

<b>- Hellas er i en kritisk situasjon</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.