Knut Arild Hareide kan se maktesløs ut når han lørdag velges til leder for et KrF i krise. Om to år kan han avgjøre hvem som blir statsminister.
I Bergen i januar 2004 talte Dagfinn Høybråten til Kristelig Folkepartis ekstraordinære landsmøte. Han var nyvalgt partileder. Valgerd Svarstad Haugland hadde trukket seg etter et elendig kommunevalg i 2003.
- Vi skal være tydeligere, men ikke smalere, sa Høybråten.
Igår nikket Høybråten da Knut Arild Hareide snakket på pressekonferansen i forkant av helgens landsmøte i Trondheim.
- Vi oppleves som smalere enn det vi er, sa Hareide, som velges til ny partileder på lørdag.
Høybråten mislyktes, altså.
Han havnet i rollen som mørkemann og kom aldri ut av den. Hareide har et godt poeng når han i et intervju i DN igår kaller det et paradoks at dette bildet av Høybråten henger sammen med innføringen av røykeloven, som også er Høybråtens største politiske seier. Loven ble skjelt ut. Men i ettertid har mange takket Høybråten for røykfrie barer og restauranter. Men velgere har loven ikke gitt ham.
Mørkemann-stempelet har ikke bare handlet om mannen mot røyken. Høybråten har ledet KrF mens debatten om kjønnsnøytral ekteskapslov har rast på det verste. Høybråtens posisjon har vært slik KrFs posisjon alltid har vært når noen har foreslått nye rettigheter for homofile: Et klart nei.
Den saken må være et tankekors for Høybråten og Hareide. KrF venter og venter på en ny verdibølge i politikken der folk skal være mer opptatt av andre spørsmål enn penger og velferd. Den nye ekteskapsloven var et viktig tema i valgkampen i 2005 og også et tema i 2009. Det pågikk altså en viktig verdidebatt, men KrF tapte.
Hareide sender mykere signaler i homopolitikken. Men noen liberal vind i KrF er det ikke snakk om. KrF har alltid tilpasset seg samfunnsutviklingen, bare med en del års forsinkelse. Partiet krever ikke lenger lørdagsstengte vinmonopol, slik KrF gikk til valg på i suksessåret 1997. Og partiet er ikke lenger noen ensidig venn av Israel. Partiet har tilpasset seg at kristne velgere ikke lenger er så samlet som de en gang var.
Motstand mot rettigheter for homofile, kamp mot alkohol og støtte til Israel var en gang saker som samlet KrF og partiets velgere. Idag splitter disse sakene både partiet og den kristne velgermassen partiet forsøker å appellere til. Det er rett og slett blitt vanskeligere å være et kristelig folkeparti fordi det er mindre enighet om hva kristelig politikk bør være.
Denne utviklingen var et av Høybråtens største problemer, og den forsvinner ikke med ham. Hareide kan være så lys og munter han vil og la seg style av Jan Thomas, men han vil møte den samme utfordringen som Høybråten slet med.
Hareide vet det blir vanskelig. Mens Høybråten innførte røykeloven, arver Hareide bare stumpene. KrF ligger nå på bare fem-seks prosent.
- Vi må være forberedt på å ligge på det nivået vi ligger på nå, sa Hareide igår.
Det er smart av ham å skru forventningene lavt ned. Nå vil enhver liten fremgang bli en stor seier for Hareide.
Men selv med så lav oppslutning kan KrF og Hareide få en viktig rolle etter stortingsvalget i 2013. KrF og/eller Venstre kan havne på vippen og avgjøre hva slags regjering landet får. Et av de viktigste signalene fra Hareide er at han lover et tydeligere svar fra KrF på hva partiet vil velge enn det KrF ga ved valget i 2009.
- Vi må ta med oss erf#229ene fra 2009. Vi må gi et klart svar til velgerne, sa han igår.
Høybråten sa ifjor høst at når KrF går til valg for å skifte ut den rødgrønne regjeringen, skal det veldig mye til for at partiet kan motarbeide et skifte hvis valget gir grunnlag for det. Hvis Hareides konklusjon blir den samme, kan han bli den KrF-lederen som åpner døren til regjeringskontorene for en Høyre/Frp-regjering.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.