«Arktis er et rolig hjørne i verden, og slik vil det fortsette å være. Det er ingen grunn til å vente betydelige endringer i de nærmeste tiårene».
Denne gladmeldingen serverte professor Sven Holtsmark, nestleder ved Institutt for forsvarsstudier i Delhi, India, tirsdag. For utenriksminister Jonas Gahr Støre, som åpnet seminaret der Holtsmark snakket, var budskapet muligens tvetydig. Det var neppe hensikten, men det hørtes ut som om Holtsmark trakk ut bunnproppen på regjeringens «nordområdestrategi».
Da den rødgrønne regjeringen, etter maktskiftet i 2005, la frem «nordområdestrategien» som en ny og grunnleggende dimensjon i norsk utenrikspolitikk, var bunnplanken at forholdene i nord var endret på vesentlige områder.
For det første var klimaendringene i ferd med å åpne polarområdet for internasjonal skipsfart. Uten is vil ruten fra Europa til Asia kunne kuttes radikalt. For kyst- og skipsfartsnasjonen Norge var det svært relevant.
For det andre ventet et nytt energieventyr. Beregninger anslår at så mye som en femtedel av verdens petroleumsreserver kan finnes i Arktis. For petroleumsnajsonen Norge, med solid kompetanse innen offshorevirksomhet, lå det et solid potensial.
For det tredje hadde det sikkerhetspolitisk betydning. Mens nordområdene har vært strategisk nedjustert siden slutten på den kalde krigen, har konflikten om potensielle energiressurser skjøvet dem tilbake opp på den sikkerhetspolitiske agendaen. For Norges del betydde det nytt nærvær av forsvaret i nord.
I innenrikspolitikk betydde det gode argumenter for bruk av fellesskapets ressurser i Nord-Norge; i kunnskap, infrastruktur og forsvar, blant annet.
Flott - bortsett fra at argumentene for slike prioriteringer ikke er så gode, skal man tro professor Holtsmark, som denne uken orienterte indiske kolleger om norsk utenrikspolitikk.
Om skipsfart: «Jeg vil advare mot å trekke raske konklusjoner. Hva som enn vil skje i årene og tiårene fremover vil det være sterke begrensninger for kommersiell bruk av disse havområdene,» sa Holtsmark. Selv om den kompakte isen smelter, vil det være drivis nok til å senke enhver slektning av Titanic. Og om vinteren vil det uansett være islagt.
Om olje og gass: Det er «stor grad av usikkerhet» og «enorme utfordringer» innen teknologi og miljø for å pumpe olje og gass i Arktis. Forøvrig ligger brorparten av de antatte reservene godt inne på russisk område. Legg til (noe Holtsmark ikke gjorde) at dyr utvinning av gass i nord er blitt langt mer usikker i konkurranse med ny skifergassteknologi, og en sterk energiutbygging i Arktis høres ut som noe som er mest trolig etter 2050.
Om sikkerhetspolitikk: Her var Holtsmark krystallklar. Det er lite å krangle om. Ingen tror det er olje og gass under Nordpolen. Russerne opptrer iblant verbalt provoserende, men er pragmatiske og følger internasjonale avtaler i praktisk politikk. Har Holtsmark rett, er det få tunge argumenter for en rask og sterk norsk militær opprustning i nord.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre legger vekt på andre observasjoner. Han peker på at forskernes anslag om når Arktis kommer til å være isfritt, er forskjøvet fra slutten av århundret til 2040 - og kanskje enda tidligere. Med hensyn til Shtokman fremholder han at «Jeg har hele tiden sagt at vi ikke kan la nordområdesatsingen være avhengig av et felt. Det kommer til å være oppturer og nedturer.»
- Reis til Murmansk, fremholder Støre, og peker på den aktiviteten som nå er i den nordrussiske byen.
Nordomådestrategien kan minne om Team Antonsens «Joker Nord», der ingen kjenner de politiske spillereglene. På den ene side er en politikk som man først vil vite om er fornuftig eller gal om 30-40 år tilsynelatende risikofri. Støre er pensjonist før vi får fasit.
På den andre siden kan det bli vanskelig å holde entusiasmen oppe, når fagekspertisen sier at det regjeringen tror vil bli et politisk og økonomisk kraftsentrum mer sannsynlig vil forbli en politisk og økonomisk attergløyme så langt vi kan spå inn i fremtiden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.