Denne uken har selskapet Renewable Energy Corporation steget med nærmere 14 prosent på Oslo Børs. Mens Rec og andre leverandører av fornybar energi stiger, flykter investorene fra alt som har med kjernekraft å gjøre. Det samme gjelder gruveselskaper som står for leveranser av uran til kraftverkene.
Går verden en grønn, fornybar og atomfri verden i møte?
Virkeligheten er mer komplisert. Den umiddelbare effekten av jordskjelvkatastrofen er at energiforbruket i Japan går ned. Når den økonomiske aktiviteten bremser, faller behovet for energi og råvarer, hvilket fallet i råvareprisene den siste uken illustrerer. Japan importerer store mengder råvarer, alt fra matvarer som hvete til metallet palladium, som brukes i bilproduksjon.
Landet er dessuten verdens tredje største importør av råolje.
At ikke oljeprisen har falt mer, skyldes antagelig at situasjonen i Midtøsten er mer uoversiktlig enn noensinne med Gaddafis offensiv i Libya og uroligheter i Saudi-Arabias strategisk viktige nabostat Bahrain.
Neste fase, når de raserte områdene skal gjenoppbygges, vil imidlertid føre til et oppsving i både råvare- og energiforbruket. Om nettoeffekten vil være redusert eller økt etterspørsel etter energi, er uklart.
Konsekvensene for energimarkedet kan likevel bli betydelige.
Atomkraft står ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) for over en fjerdedel av strømproduksjonen i Japan. De ødelagte kjernekraftverkene må nå erstattes av andre energikilder.
Historisk har Japan løst bortfall av kjernekraft ved å fyre opp landets olje- og gasskraftverk. IEA regner med at det blir løsningen også denne gangen, i tillegg til økt forbruk av kull. Gassprisene er allerede på vei opp, som følge av økt etterspørsel fra Japan.
Et annet spørsmål er hva som vil skje dersom Japan og resten av verden skulle bestemme seg for at atomkraft er en uakseptabel måte å produsere strøm på i fremtiden.
Økonomen Kalle Moene ved Universitetet i Oslo advarte i gårsdagens DN om at en atomkatastrofe i Japan vil resultere i en dramatisk økning i energiprisene. Flere land planlegger store investeringer i kjernekraft. Skrinlegges disse, må de nødvendigvis erstattes med noe annet.
Mens det er vanskelig å se for seg at et land som Kina vil skrote sine kjernekraftplaner, er det mer nærliggende at kjernekraft blir politisk uspiselig i vestlige demokratier.
For Norge kan det by på muligheter.
Dersom det satses enda mer på ustabile kraftkilder som vind og sol i Europa, vil verdien av norsk vannkraft kunne øke. Gitt god nok overføringskapasitet, kan Norge få funksjonen som kontinentets kraftbatteri som forsyner Europa med strøm når det er overskyet og vindstille.
Dersom løsningen i stedet blir å bygge ut mer gasskraft, vil det øke verdien av de norske gassreservene - de største i Europa etter Russland.
John Fredriksen, som er en av verdens største investorer innen oljerigger og oljefrakt, lufter nå planer om å gå tungt inn i både produksjon og leveranser av gasskraft.
Fredriksens gassrederi Golar LNG ble en av gårsdagens største vinnere på den norske børsen.
En verden med mindre atomkraft kan både gjøre en steinrik Fredriksen og et steinrikt Norge enda rikere.
Les også:
- Ikke få panikk
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.