Én manns død i en verden med syv milliarder mennesker burde ikke spille noen stor rolle, spesielt når mannen sannsynligvis har sett lite annet enn innsiden av sine egne vegger de siste årene, og hans kommunikasjonen med omverdenen har vært særdeles begrenset.

Det utgjør selvfølgelig en forskjell hvis dette handler om verdens mest ettersøkte terrorist, selv om sjansen for å bli drept eller skadet i et terrorangrep er absolutt minimal for de fleste.

Osama bin Ladens død betyr noe, fordi terrorister grunnleggende ikke er bombebransjen. De selger frykt. Problemet er at stemningsbølger er vanskelige å forutse, og for omtrent hver eneste spådom som er servert de siste to dagene, har en annen ekspert sagt omtrent det stikk motsatte. Dessuten vil Osama-effekten variere mellom land og mellom regioner.

-USA: Det vellykkede raidet øker sjansen for at Barack Obama gjenvelges som president, men neppe mye. It's the economy, stupid, og de økonomiske skyene henger stadig tungt og lavt.

En reell mulighet er imidlertid at følelsen av lavere terrortrusel, kombinert med militær nedtrapping i Irak og Afghanistan, kan øke muligheten for å skjære ned forsvarsutgiftene - noe som jo vil lette budsjettpresset

-Pakistan: Forholdet mellom Pakistan og USA var dårlig før angrepet og blir neppe bedre med det første. På den ene siden vil det utløse påtagelig irritasjon og sårhet i Islamabad at amerikanerne gjennomførte angrepet på pakistansk territorium uten å orientere på forhånd. På den andre siden er det pakistanske maktapparatet pinlig berørt over at bin Laden har bodd foran nesen på dem i årevis. Men Pakistan trenger USAs penger og USA trenger Pakistans støtte i Afghanistan. Bin Laden var dessuten mislikt i brorparten av befolkningen, så effekten kan til slutt bli begrenset.

-Irak: De fleste analytikere mener Osama bin Ladens død vil svekke Al-Qaida i Irak, men uten at det betyr mye fordi organisasjonen allerede nesten er utryddet i landet. Amerikanerne skal etter planen trekke seg ut militært i løpet av året. Selv om voldsnivået i landet stadig er høyt, er regimet ikke ansett som truet. Etter nesten et tiår kan amerikanerne denne gang, med en viss rett, erklære «mission completed».

-Afghanistan: Krigskritikere i USA mener drapet på bin Laden bør øke takten i tilbaketrekningen fra Afghanistan, som etter planen skal starte annet halvår i år. Kampen mot Al-Qaida utløste invasjonen, og nå mener de fleste analytikere at organisasjonen forlengst har flyttet sine viktigste aktiviteter andre steder. Drapet på Osama bin Laden kan også, mener mange, øke muligheten for en forhandlingsløsning.

Men det er motsetninger innad i den amerikanske administrasjonen: Mens den militære ledelsen mener de trenger lengre tid, ønsker andre, som visepresident Joe Biden, å endre oppdraget til en renere antiterroroperasjon.

-Midtøsten og Nord-Afrika: Flere analytikere, som veteranjournalisten John Fisk mener at «Al-Qaida allerede hadde tapt kampen» etter de folkelige opprørene i vår. Opprørene var ikke tuftet på radikal islamistisk ideologi.

Men den aldrende statsmann Henry Kissinger påpeker at det sjelden er de som kjemper gjennom en revolusjon, som ender opp med makten når det hele er over. Og i Nord-Afrika har vi knapt sett slutten på begynnelsen.

Les også: Leder DN: Krig mot terror (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.