Månedens minst overraskende nyhet var at Norges Bank valgte å la styringsrenten stå i ro på to prosent. Som visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad påpeker, «øker aktiviteten i norsk økonomi». På den annen side er det ikke vanskelig for ekspertene i Norges Bank å finne argumenter for å utsette renteøkningen. Siden sommeren har de lange rentene i både USA, Storbritannia og eurosonen falt, og den ventede oppgangen i styringsrentene hos Norges handelspartnere er skjøvet frem i tid. Moderat kredittvekst blant norske husholdninger og et halvslapt bolig- og aksjemarked betyr at sentralbanken heller ikke trenger å bekymre seg for nye finansielle bobler med det aller første.

I andre sentralbanker er det store spørsmålet hva de kan gjøre for å stimulere økonomien i en situasjon der det ikke lenger er mulig å kutte renten. I USA holdes renten fortsatt på nullpunktet. Den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, gjentok etter rentemøtet denne uken at den står klar til å ta i bruk hele arsenalet av virkemidler dersom det blir nødvendig. Det dreier seg om såkalte kvantitative lettelser, der sentralbanken kjøper statsobligasjoner og eventuelt privat gjeld i et forsøk på å påvirke de langsiktige rentene.

Fed gjorde dette med suksess under krisen, men det betyr ikke at det vil være like vellykket nå. Flere økonomer peker på at de lange rentene i USA allerede er ekstraordinært lave, og at det som får bedrifter og husholdninger til å sitte på pengene, er usikre fremtidsutsikter og et prekært behov for å nedbetale gjeld.

Sentralbanksjefen selv, Ben Bernanke, mener kvantitative lettelser vil være effektivt, men er samtidig klar på at det neppe er nok.

«Sentralbanker alene kan ikke løse verdens økonomiske problemer», sa Bernanke under den årlige konferansen for økonomer og sentralbanker i Jackson Hole i Wyoming tidligere i år.

Flertallet i rentekomiteen i Bank of England, det britiske motstykket til Federal Reserve, vedtok denne måneden å holde renten uendret på 0,5 prosent. Men referatet fra rentemøtet viser at det er en økende bekymring i komiteen for den fremtidige veksten, ikke minst som følge av de store planlagte offentlige budsjettkuttene. Dermed kan det også bli aktuelt med en opptrapping av Bank of Englands støttekjøp av stats-papirer eller andre utradisjonelle tiltak.

Paradoksalt nok er det ikke bare land med åpenbare vekstproblemer som fører ekspansiv pengepolitikk. Flere asiatiske land, som Kina, Sør-Korea og Taiwan, intervenerer i kapitalmarkedene for å bevare konkurransedyktigheten vis-à-vis USA. Den siste tiden har også den japanske sentralbanken forsøkt å motvirke en stadig sterkere yen med å kjøpe utenlandsk valuta.

Valutamarkedet et nullsumspill der det er umulig for samtlige land å svekke egen valuta samtidig. Når noen valutaer svekker seg, vil andre valutaer måtte styrke seg.

Da skal det godt gjøres at ikke land som Norge, med bunnsolid økonomi, vil måtte avfinne seg med en sterkere krone. Ifølge amerikanske Citibank har norske kroner de siste to månedene utviklet seg svakere enn sammenlignbare råvarevalutaer, som kanadiske, newzealandske og australske dollar. Banken spår ikke noen dramatisk kronestyrkelse, men tror kronen vil ta igjen noe av det tapte i tiden fremover.

Sterkere valuta betyr lavere prisvekst og mindre behov for renteøkninger. Så lenge kredittveksten blant husholdningene holder seg lav og boligprisene ikke tar av, er det heller ingen grunn til at Norges Bank skal forhaste seg. Men jo nærmere normalen norsk økonomi kommer, desto sterkere blir argumentet for en retur til et mer normalt rentenivå.

Les også: - Det er jo veldig pussig (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.