Folk med sans for politisk humor har iblant forlystet seg med regnestykker som synes å vise at sentraliseringen skyter fart når Senterpartiet sitter i regjering. SV i regjeringskontorene ser ut til å ha en omtrentlig tilsvarende effekt på antall milliardærer i Norge.
Året de rødgrønne tok makten var det 86 milliardærer i fedrelandet. Ifjor var de 168.
Tallene ble igår brukt for hva de var verdt på årskonferansen til tankesmien Manifest. De gjorde dagen litt ugrei for Inga Marte Thorkildsen fra SV og bekvem for hennes motdebattant under konferansen, Frp-leder Siv Jensen. SV har lagt vekk sitt brageløfte om å avskaffe fattigdommen. Til gjengjeld har nasjonen fått en gjeng med nye styrtrike under de rødgrønne.
Milliardærene har, om ikke annet, gitt mange nordmenn noe å le av, med uttalelser om hvilket skrekkregime Norge har og hvor syke de blir av det. Våre plutokrater er jevnt over flinkere til å tjene penger enn til å presentere kloke tanker om stat og styring. Dessuten har flere av dem oppsiktsvekkende dårlig smak.
Men regjerings-SV skaper ikke milliardærer. Rikingveksten ble til av en langvarig høykonjunktur. Sammenhengen har andre årsaker enn rødgrønt vanstyre, sammenhengen er spuriøs.
Denne typen litt løselige slutninger preget imidlertid en god del av det som ble presentert av Manifest og på konferansen igår.
For å ta et par av dem:
Manifest mener at «rikdomskonsentrasjon gir en mer ustabil økonomi». Økt ulikhet er jo ikke noe særnorsk fenomen, den er tillagt medansvar for finanskrisen og har «utløst realøkonomisk tilbakegang og ødeleggende arbeidsløshet i mange land,» ble det fremholdt.
Det spørs jo hvor man ser. Observasjonen er korrekt for USA og noen europeiske land, og åpenbart gal for India, Kina og viktige land i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Parallelt med rikdomskonsentrasjonen på toppen er hundrevis av millioner mennesker løftet opp fra lutfattigdom på rekordtid.
Videre mener Manifest at «svekket økonomisk likeverd er skadelig i seg selv», og bygger langt på vei på venstreside-bestselgeren fra i forfjor, «The Spirit Level» av Richard Wilkinson og Kate Pickett. Forfatternes tese er at det meste som er trist og leit, fra levealder, fedme og narkotikamisbruk, til svakere sosial mobilitet og kriminalitet er verre i land med større ulikheter.
Mens noen av funnene er udiskutable, er Pickett og Wilkinson blitt nedsablet for flere spekulative følgeslutninger.
At amerikanere dreper hverandre mer hyppig enn europeere, kan for eksempel ha mer å gjøre med våpenutbredelse enn ulikhet. Kriminaliteten i USA har dessuten falt de siste tiårene, mens ulikheten har økt. Den åpenbare forkl#229en er demografisk.
At japanere lever lenger enn andre kan like godt knyttes til en sunnere historisk og kulturelt bestemt kosthold og levesett enn til relativ lav ulikhet. En av forfatternes hovedteser, at ulikhet skader de rike (de blir mer stresset) like mye som de fattige, fremstår som en ganske løs spekulasjon. Jevnt over er det bedre å være rik og ulykkelig enn fattig og ulykkelig.
- Vi er alle rike, sa Knut Nærum, som underholdt for Manifest igår, og tenkte på nordmenn, i hvert fall de fleste av oss. Hvis rikdom gjør oss ulykkelige, burde vi gi bort oljefondet til verdens fattige, men det vil ikke Manifest. De vil bruke masse penger til å ansette flere nordmenn i det offentlige.
- Mens de økonomiske ulikhetene har økt er vi blitt likere på andre felt, ta kjønnslikestillingen, sa Gudmund Hernes, tidligere maktforsker.
«Den norske modellen» er blant annet skapt av spredt bosetning, manglende føydal arv, en lite korrupt svensk styringstradisjon, luthersk legmannskristendom, et århundre med samarbeid i arbeidslivet og veldig mange oljepenger.
Den overlever nok noen ekstra milliardærer, uansett hvem som styrer landet og hvor mye dumt de sier selv.
Les også:
- De superrikes triumf
- Nå skal vi stramme inn!
- Jens taler med to tunger om den nordiske modellen
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.