I 2010 dukket det opp et nytt ord i spaltene i Dagens Næringsliv og andre aviser: «PIGS».
Ifølge mediedatabasen Retriever er det kredittanalytiker Herleif Håvik som skal ha æren for å lansere uttrykket i norsk presse i en gjestekommentar i Adresseavisen 18. desember 2009.
Det engelske akronymet sto opprinnelig for de fire europeiske landene Portugal, Italia, Hellas og Spania - alle land der markedene fryktet at høy statsgjeld kombinert med lav økonomisk vekst skulle få ødeleggende konsekvenser. Siden har utviklingen gjort det nødvendig å bytte ut Italia med Irland eller eventuelt å snakke om PIIGS-landene.
Uansett, Håvik og andre som advarte om den gryende gjeldskrisen i eurosonen traff spikeren på hodet. Først røk Hellas, deretter Irland, og det er neppe over. Men de dramatiske gjeldsproblemene i eurosonen har overskygget det faktum at kriseåret 2010 også var et år der nesten alle aktivaklasser steg i verdi.
For, til tross for flere tilbakeslag knyttet til gjeldsproblemene i Europa, har både aksjebørser og andre markeder løftet seg, tildels betydelig gjennom året.
Den brede amerikanske S&P 500-indeksen har steget med 13 prosent, mens Bloombergs europeiske aksjeindeks har steget med drøye ti prosent. Den som investerte på Oslo Børs ved årets begynnelse kunne igår ettermiddag glede seg over en avkastning på drøye 18 prosent.
Som Dagens Næringsliv skrev igår har det gått enda bedre for dem som puttet pengene i råvarer.
Industrimetaller og jordbruksvarer har gått til himmels. Oljeprisen steg mye i 2009, og har fortsatt oppover i 2010. Ifølge Bloomberg har den ledende råvareindeksen steget med 20 prosent i år.
Både aksjer og råvarer går tradisjonelt best i startfasen av økonomiske oppgangstider, og er dermed typiske valg for dem som ser lyst på utsiktene. Hvordan gikk det så med pessimistene, som posisjonerte seg for en ny økonomisk istid? Pussig nok gikk det relativt greit med dem også.
De som ved begynnelsen av året fryktet at pengetrykkingen til den amerikanske sentralbanken skulle føre til høy inflasjon, uten å skape økonomisk vekst, vil typisk investere i gull. Så langt kan en vel ikke si at denne analysen har vært en innertier. Ifølge Fed er den underliggende prisstigningen i USA fortsatt fallende. Gull har likevel steget med over 28 prosent.
De som ikke engstet seg for ukontrollert prisstigning, men lå våken om nettene ved tanken på en langvarig lavkonjunktur i USA og eurosonen, ville heller ha søkt ly i statsobligasjoner. Slike papirer stiger i verdi når renten faller og gir derfor beskyttelse mot lav vekst og fallende priser.
Også statsobligasjoner har gitt en rimelig grei avkastning på pengene. Amerikanske statspapirer med løpetid over ti år ga hele 6,8 prosent. Selv den som parkerte pengene i statsgjeld i eurosonen kan ved årets slutt konstatere at intet er tapt: Europeiske statsobligasjoner med løpetid over ett år har ifølge Bloomberg gitt en avkastning på 1,2 prosent.
Selvfølgelig kamuflerer slik gjennomsnittstall en god del triste historier. Irske og portugisiske statsobligasjoner har ikke vært tingen i 2010, ei heller spanske aksjer som har falt 16 prosent.
Hvordan blir så 2011? Basert på fortsatt høy vekst i fremvoksende markeder er det mange som spår stigende råvarepriser også neste år. Andre, som den norske hedgefondforvalteren Peter Warren, tror råvareprisene vil få seg en knekk.
Oppgangen i aksjemarkedet bygger på forhåpninger om solid vekst i den globale økonomien. Dersom den uteblir, kan fort fasiten for 2011 bli dystrere enn 2010.
Les også:
Frykter bakrus etter råvarefest
<b>På innsiden: Boligpriser i USA og Norge</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.