Det beste en kan si om piratvirksomheten utenfor Somalia, er at sjansen for å bli kapret er liten. Det passerer årlig 25.000 skip gjennom området. Ifjor ble 160 skip angrepet, og 53 kapret.

Samtidig er det bred internasjonal enighet om at det er uholdbart å ha en konstant trusel mot en hovedtrafikkåre i den globaliserte økonomien.

Det er mindre enighet om hva man kan gjøre med problemet.

n Patruljer: Norges Rederiforbund mener Norge bør sende krigsskip. Vi er den eneste av verdens store skipsfartsnasjoner som er uten militært nærvær i området. Dette er muligens rimelig, men det vil ikke løse problemet. Til DN lørdag sa oberst Richard Spencer i EUs antipiratenhet at oppgaven er som å patruljere Europa med 17 politibiler. Det er vanskelig å se at det ville ha noen avgjørende effekt om det blir 18.

n Bistand: Norsk UD mener veien frem er å støtte lokale krefter, slik at man kan få et lokalt rettsvesen som sørger for at fangede pirater blir dømt og straffet. Tankegangen er logisk. De praktiske resultatene til nå har vært begrensede.

n Nasjonsbygging: Piratproblemet skyldes at Somalia er en lovløs stat. Etter Afghanistan og Irak er imidlertid lysten minimal blant verdens stormakter til å gå inn med militære midler for å rydde opp der somalierne ikke klarer det selv. Bildet blir enda mer rotete av at Vesten delvis frykter at piratene skal gå i kompaniskap med de lokale islamske fundamentalistene i Al-Shabaab. Samtidig ser enkelte på piratene også som en lokal motkraft til islamistene.

n Skarpe svar: I dag er piratvirksomheten i Somalia bortimot risikofri. Hvis marinefartøyer (eller væpnede handelsfartøyer) senker noen piratbåter, vil trolig sjørøveryrket bli langt mindre attraktivt. For vestlige land gjør hensynet til egne sjøfolks sikkerhet dette umulig. Men det blir iblant foreslått å se en annen vei - og så overlate patruljeringen til russere og andre som er «hardere i klypa».

n Passiv beskyttelse: Mange rederier har tatt passive forholdsregler, som konvoifart, økning av fart og fribord i de farlige områdene. Et siste produkt på markedet er laserkanoner som blender piratene med en «kunstig sol». Effektene er trolig positive, men vil være forbeholdt de større og ressurssterke rederiene.

n Ta kjernen: I 1805 stormet amerikanske marinesoldater piratbyen Derma (Tripoli). Det virket. «Røverstatene» langs Afrikas nordkyst ble passivisert - og US Marines synger stadig i sin kamphymne om innsatsen «to the Shores of Tripoli». Et raid mot pirathovedstaden Haradheere, nord for Mogadishu - og trusel om mer hvis de ikke gir seg - ville gi effekt. Men prisen kan bli enda mer somalisk kaos og døde gisler.

n Pisk og gulrot? Redaktør Nicolas von Kospoth for nettstedet defpro.com forslo igår en kombinasjonstaktikk - på historisk grunn. I det første århundret f.Kr. nedkjempet den romerske konsulen Pompeius sjørøvere i Middelhavet, på 1700-tallet gjorde den britiske guvernøren Woodes Rogers det samme i Karibia. Begge brukte samme teknikk: et begrenset militært press, kombinert med bestikkelser til sjørøvere som fant seg annet å gjøre. Det fungerte, og kan kanskje gjøre det igjen.

Skjønt kanskje ikke. Både Pompeius og Rogers bruke håndfaste metoder mot piratene som sa nei takk til gulroten.

På et internasjonalt skipsfartsmøte ifjor kom det klare innlegg fra utsendinger som mente piratproblemet ganske enkelt kunne løses hvis man hadde viljen. Andre var mer skeptiske. De som mente problemet er løsbart, kom stort sett fra land som stadig praktiserer dødsstraff.

På 1600-tallet ble sjørøvere henrettet i Londons Execution Dock, før de ble tjæret og hengt fra broer og trær til allmenn advarsel. Men slikt har vi jo sluttet med.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.