Usikkerheten og frykten for verdensøkonomien har ikke vært større siden finanskrisen var på det mest intense. Det er definitivt ikke tidspunktet for renteøkninger.

Det økonomiske bildet er skremmende og uklart. Børskursene har stupt de to siste ukene, men børskurser fyker opp og ned og behøver ikke ha noe med hverdagen for folk flest å gjøre. I dagens situasjon er imidlertid børskursene bare det mest tydelige tegnet på at frykten har fått feste i de fleste markeder. Og økonomisk frykt kan gi ganske så håndfaste og katastrofale følger. Det er skremmende når banker og investorer ikke tør låne penger til velutviklede økonomier som Italia og Spania uten et risikopåslag som er så solid at det risikerer å påføre dem alvorlige problemer.

Det mest skremmende er likevel at bankene igjen begynner å bli skeptiske til å låne hverandre penger. De krever ekstra betalt for å låne ut til andre banker, og det er en farlig situasjon. Når en bank ikke vil låne ut penger til andre banker, blir den også redd for at den selv ikke skal få lånt penger. Da slutter den å låne ut penger til vanlige folk og bedrifter.

Det var det som skjedde i 2008, og det var det som førte til en så fullstendig bråstopp i økonomien. Bedrifter mistet inntekter på grunn av konjunkturene og fikk samtidig beskjed at det ikke var nye lån å få i bankene. Noen opplevde også at banken kuttet eller truet med å kutte allerede eksisterende kredittlinjer. Da har ikke bedriftene annet valg enn å kutte kostnader. Folk mister jobben, de arbeidsledige kutter forbruket og så mister nye mennesker jobben, og nedgangstidene er et faktum.

Det var frykten som lammet finansmarkedene og tørket inn kreditten i 2008 og 2009. Nå er frykten tilbake, og da er myndighetenes viktigste jobb å berolige. Men skal beroligelser virke, må de bestå av mer enn ord. Sentralbanksjef Øystein Olsen har en ypperlig anledning til å vise at han også kan by på handling. Han kan droppe det varslede rentekuttet.

Et kvart prosentpoengs økning i renten fra eller til har ikke all verdens betydning på realøkonomien, men kan ha stor symbolsk betydning i en situasjon med stor usikkerhet. Olsen er forholdsvis fersk som sentralbanksjef. Han bør vise at han tar frykten på alvor og at han er en vi kan stole på hvis det går virkelig galt. Hvis uroen glir over og situasjonen stabiliserer seg, kan han øke renten ved neste møte.

Noen vil argumentere for at en renteøkning i dag vil være et uttrykk for tillit til styrken i norsk økonomi, og dermed akkurat det som skal til for å berolige usikre investorer. Men det er vanskelig å forstå fornuften i å skyte skremmeskudd mot en vettskremt flokk. Den trenger ro og at noen viser dem at det faktisk finnes redningsveier.

Dersom krisen ute fortsetter å utvikle seg som nå med dyrere innlån for bankene, vil renten for folk flest uansett gå opp. Både DnB Nor og Nordea ga i gårsdagens avis klar beskjed om at de økte innlånskostnadene vil bli veltet over på kundene.

For den vanlige norske låntager betyr det at dersom finanskrisens del II ligner på finanskrisens del I, vil renten gå opp fordi bankenes innlånskostnader øker. Men hvis den akutte krisen vi ser i finans- og pengemarkedene nå roer seg, og den økonomiske veksten tar seg opp, vil det også bli økte lånerenter. Da vil det være forårsaket av Øystein Olsen, og han vil øke renten av hensyn til norsk økonomi.

En langvarig krise med lav vekst og økende ledighet samtidig med ordnede kredittmarkeder, er det eneste som kan gi fortsatt uendret eller lavere rente. Det bør vi definitivt ikke ønske oss. Heller ikke at finanskrisens del II fortsetter med sin destabiliserende kraft. Håpet bør være gode tider med høyere rente også i våre naboland.

Les også:

Derfor blir det renteøkning neste uke (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.