De store matvarekjedene bør splittes opp i flere enheter med ulike eiere, vedtok Senterpartiet på sitt landsmøte forrige helg.

Landbruksminister Lars Peder Brekk mener kjedene har utnyttet sin markedsmakt til å skaffe seg «store inntekter» på bekostning av forbrukere og leverandører. Det er ikke overraskende at Brekk og andre Sp-politikere mener Rema og NorgesGruppen skor seg på bondens bekostning, men timingen er pussig. Om drøye tre uker legger Matkjedeutvalget frem sin innstilling. Utvalget, som er nedsatt av Landbruksdepartementet, skal nettopp se på styrkeforholdene i matvarebransjen.

Før Senterpartiets politikere krever en demontering av kjedene, er det vel en idé å se hva det utvalget de selv har nedsatt, kommer frem til? Kanskje er det frykten for at det ikke vil bli all verden som er forkl#229en på resolusjonsiveren i Sp. Lekkasjer fra arbeidet, presentert i VG, tyder på at utvalget ikke har funnet grunnlag for å anbefale noen inngripen overfor kjedene.

En dom i Jæren tingrett fra februar i år viser at det ikke bare er kjedene som bruker den makten de har i matvaremarkedet. Dommen gjaldt en tvist mellom det bondeeide selskapet Nortura og konkurrenten Jærkylling, som nå inngår i konsernet Cardinal Foods.

Bakgrunnen for tvisten er et mangeårig samarbeid om et felles kyllingslakteri. Da avtalen ble inngått i 2001, hadde Nortura, dengang Prior, rundt 80 prosent av markedet, mens Jærkylling var den lille, lokale utfordreren.

Konkurransetilsynet ga grønt lys for slakteriet da det ville føre til lavere kostnader og dermed en samfunnsøkonomisk gevinst.

I 2009 surnet slakterisamarbeidet. Da hadde Jærkylling, gjennom merkenavnet Den stolte hane, for alvor fått innpass i de store kjedene og blitt en stadig mer ubehagelig konkurrent for bøndenes eget selskap.

Avtalen mellom de to selskapene spesifiserte i detalj hva som skulle skje dersom Jærkylling hadde behov for større leveranser. Ved inngåelsen av avtalen hadde Jærkylling gitt fra seg produsentene som ble medlemmer i Prior - senere Nortura. Motytelsen var selvsagt at Nortura hadde plikt til å sikre råstoffbehovet til Jærkylling.

Det var en leveringsplikt Nortura ble mindre og mindre nøye med i takt med at konkurrentens markedsandel vokste. Som Jæren tingrett bemerker: «Det er rettens oppfatning at Norturas opptreden etterlater et klart inntrykk av at man ønsker og er villig til å utnytte monopolstillingen i produksjonsleddet aktivt i konkurransen med Jærkylling».

Det skal ikke mye fantasi til for å forstå Norturas plan. Jærkylling hadde forpliktet seg til å levere et bestemt volum til en bestemt pris. Dersom Nortura lykkes i å øke råstoffprisen eller strupe tilgangen på råstoff, ville Jærkylling enten måtte drive med tap eller risikere å bli kastet ut av kjedene på grunn av manglende leveranser.

Nortura har heller ikke spart seg for juridiske finter. To ganger har selskapet ifølge Jæren tingrett «fremmet grunnløse anker for Høyesterett».

Det mest besynderlige faktum i saken er likevel Norturas anmeldelse av samarbeidet til Konkurransetilsynet. Like etter at søksmålet fra konkurrenten dumper ned i postkassen, finner Nortura plutselig ut at samarbeidsavtalen selskapet selv har inngått er i strid med konkurranseloven!

Det virker som både Senterpartiet og ledelsen i Nortura har tungt for å forstå poenget med Konkurransetilsynet: Det skal passe på at det er konkurranse, ikke at bøndene vinner konkurransen.

Les også: Vil splitte de fire dagligvarekjedene


Norge har flest matbutikker i Europa

Hvorfor er maten så dyr?

Hjem til far med 1,5 mrd. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.