Irland sa til slutt ja til redningspakken som er anslått til 90 milliarder euro, nær 740 milliarder kroner - på tross av at landets politiske ledere insisterte på at det ikke var nødvendig.
Dette dempet nervøsiteten og euroen styrket seg over helgen. Men det er ennå ikke klart om krisen vil smitte til nye land. Det skjer et oppgjør i Europa mellom politisk vilje og markedenes tvil på om denne viljen finnes.
Foreløpig driver man «ikke er»-leken.
Siden redningspakken for Hellas kom på plass i vår, har politiske ledere Europa rundt insistert på at de «ikke er Hellas», hvilket er sant. Hellas' problem, på toppen av den økonomiske krisen, var at landets skiftende regjeringer ikke hadde evne til å gjennomføre nødvendige økonomiske reformer - og at de bløffet med tallene overfor EU for å late som om det sto bedre til enn det egentlig gjorde.
Nå insisterer ledere i land med utsatte økonomier på at de «ikke er Irland».
Også det er sant. Irlands særskilte problem var en kombinasjon av elendig bankhåndverk og begredelig politisk ledelse. Tette bånd, farlig nær grensen til korrupsjon, mellom landets politiske og økonomiske eliter har plaget nasjonen i mange tiår. Dermed var det hverken evne eller vilje til å gripe inn mot landets banker da eiendomsboblen blåste opp. Og da den sprakk var de samme politikerne lynkjapt ute med å stille statsgaranti for bankene, hvilket har ført til at budsjettunderskuddet i år har nådd rekordhøye 32 prosent av bnp.
Fernando Teixeira dos Santos, finansministeren i Portugal, viser til at landet ikke har slike problemer. Det har ikke vært noen eiendomsboble i Portugal og bankene er godt kapitalisert. Budsjettunderskuddet er anslått til å falle fra 9,3 prosent av bnp i 2010 til 4,6 prosent i 2011. En sterk eksportvekst bidrar til en ventet vekst i bnp på 2,6 prosent i år. Portugals statsgjeld er på et håndterbart nivå. Landets største problem er privat gjeld, innbyggerne har en av de høyeste gjeldsgradene i verden.
Samtidig sliter landet med et motsatt problem av Irland. Mens irske politikere vekket den «keltiske tigeren» gjennom en lavskattepolitikk og markedsliberale reformer (før de altså mistet kontrollen), har Portugal rigide arbeidsmarkeder og en produktivitet på 64 prosent av gjennomsnittet i eurosonen. Selv etter at alle krisetegnene har den sosialistiske mindretallsregjeringen hatt problemer med å fatte sparevedtak som kan berolige markedene.
Så Hellas er ikke Irland er ikke Portugal - bortsett fra i øynene på nervøse investorer. For de har noe felles likevel.
Den felles valutaen ga gjennom boomårene etter årtusenskiftet folk og regjeringer rikelig tilgang på billige lån. Før fellesvalutaen bremset rente- og valutamarkedene dårlige politikeres eksesser.
Med euroen på plass ble det krevd mer av politikerne. I 2000 vedtok EU-landene et storstilt reformprogram, Lisboa-agendaen, for å gjøre Europa til «verdens mest avanserte og økonomisk produktive område» innen 2010. Men planen floppet. Det samme gjorde «stabilitetspakten» som skulle garantere mot uansvarlig underskuddsbudsjettering. I mange nasjoner fantes det ikke politisk vilje eller evne til nødvendig handling - enten problemet var en fartsblind finanssektor i Irland eller behov for markedsreform i det sørlige Europa. De billige pengene gjorde det mulig å skyve det vanskelige foran seg.
Så kom krisen, og dermed reformer og kutt. Men de kommer av tvang, de vil være veldig mye mer smertefulle enn hvis de hadde blitt gjennomført for noen år siden, og de kan bidra til at den økonomiske nedturen blir lenger enn nødvendig.
Og om politikerne har lært - eventuelt om EU vil ha styrke og mulighet til å ta styring der politikerne i medlemslandene svikter - er ennå langt fra bevist.
Les også:
Irlands statsminister blir sittende
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.