Uansett hvor irrasjonelt kapitalmarkeder av og til kan oppføre seg, er det én ting som pleier å holde stikk. Høy avkastning henger sammen med høy risiko. De som tror de har funnet kilder til høy avkastning uten risiko, ender oftest opp med tom lommebok.
At det er en sammenheng mellom avkastning og risiko, er ikke bare en bærebjelke i økonomisk teori, det er også lærdommen fra over hundre års historikk i kapitalmarkedet. Aksjer, som er mer risikable enn statsobligasjoner (statslån), har gitt overlegen avkastning.
Én dollar investert i aksjemarkedet i 1900 har vokst til 375 dollar i dag, etter at inflasjon er trukket fra. Én dollar investert i statsobligasjoner har i samme periode blitt til drøye seks dollar. Tallene er hentet fra en årlig analyse av avkastningen på aksjer og obligasjoner i 19 land foretatt av banken Credit Suisse og de tre forskerne Elroy Dimson, Paul Marsh og Mike Staunton ved London Business School.
De siste ti årene har imidlertid budt på et langvarig unntak fra regelen om at aksjer slår obligasjoner. I de aller fleste land, et av få unntak er Norge, har investorer som har oppsøkt børsen i håp om høy avkastning, blitt skuffet. De har i gjennomsnitt tapt over tre prosent per år i forhold til dem som har investert i obligasjoner.
Forkl#229en er todelt:
Internasjonale børser gått alvorlig på trynet to ganger, først nedturen etter dotcomkollapsen i 2000, deretter finanskrisen i 2008.
Men det avgjørende er trenden med fallende renter. Siden prisen på en obligasjon går ned når renten går opp og vice versa, var obligasjoner svært lavt priset ved inngangen til 1980-tallet da prisstigningen var høy. Da inflasjonen etterhvert kom under kontroll, var det duket for lavere renter, en trend som med mindre variasjoner har holdt seg helt frem til nå. Det har gitt en fantastisk avkastning på obligasjoner - nesten 650 prosent mellom 1982 og 2008, ifølge Credit Suisse.
Vil oppgangstidene for statsobligasjoner kunne vare? Bare i en fantasiverden, konkluderer forskerne på London Business School.
Stigende råvarepriser, høy statsgjeld og ekspansiv pengepolitikk er alle faktorer som kan avlyse festen i obligasjonsmarkedet.
Det er en annen lærdom å trekke fra historien: Når det går galt i obligasjonsmarkedet, har det en tendens til å gå fryktelig galt. Perioder med krig og hyperinflasjon har naturlig nok vært totalt ødeleggende (se grafikk). Dessuten har nedturene i statsobligasjoner vart lenger og derfor vært mer smertefulle enn nedturene i aksjemarkedet. Den som investerte i amerikanske statsobligasjoner i desember 1940, hadde først fått igjen realverdien av investeringen i september 1991 - mer enn 50 år etter.
Selv om obligasjoner er tryggere enn aksjer i den forstand at prisen på dem svinger mindre, fungere de dårlig som garanti mot å tape penger.
Så hva skal investorer som er opptatt av ikke å tape sparepengene sine gjøre?
Det er simpelthen å utnytte det faktum at aksjer og obligasjoner sjelden går på trynet samtidig. Selv om både obligasjoner og aksjer i enkelte perioder har tapt over 70 prosent av verdien, har en portefølje av aksjer og obligasjoner så godt som aldri tapt mer enn 50 prosent (gjelder Storbritannia og USA). En blandet portefølje har også en annen fordel. Etter en nedtur kommer den adskillig raskere tilbake enn en portefølje bestående utelukkende av «trygge» statsobligasjoner.
Det beste rådet for investorer som er opptatt av å begrense det mulige tapet, er altså å unngå å legge alle eggene i samme kurv. Det er ikke videre originalt, men til gjengjeld ser det ut til å funke.
bard.bjerkholt@dn.no
Bård Bjerkholt er kommentator i Dagens Næringsliv(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.