Hvordan det går med Europas største banker dersom det går rett vest med økonomien i euroområdet? Det får verden svar på denne uken. Da vil det relativt ukjente EU-organet Committee of European Banking Supervision (CEBS) meddele resultatene av stresstesting av 91 europeiske banker.
Ifølge Financial Times venter analytikere at mellom ti og tyve banker ikke vil bestå. Dumpekandidatene er hovedsakelig å finne blant spanske sparebanker (cajas) og de tyske landesbankene.
Stresstesting hører med til standardrepertoaret til nasjonale tilsynsmyndigheter. Det går kort sagt ut på å lage anslag på tap og egenkapital i bankene under svært pessimistiske scenarier. Vanligvis er resultatene av slike tester noe som aldri kommer offentligheten for øret. Når nervøsiteten rundt bankene er stor, kan det imidlertid være mye å vinne nettopp ved en offentliggjøring.
Investorene får da troverdige, offisielle tall på hvordan det ser ut når det går virkelig galt. En annen fordel er at sårbare banker tvinges til å hente inn mer kapital, og dermed bli mer motstandsdyktig mot tap. Da amerikanske myndigheter publiserte testresultatene av 19 av landets største banker ifjor vår, førte det til at ti av dem hentet inn tilsammen 75 milliarder dollar i ny kapital.
Det er ingen tvil om at det er behov for større tapsbuffere også i den europeiske banksektoren.
Ifølge Bank of International Settlements har banker med hovedkvarter i euroområdet utestående fordringer på tilsammen 1579 milliarder dollar til de fire kriselandene Hellas, Portugal, Irland og Spania.
Hele 61 prosent av dette ligger i franske og tyske banker. Statsgjeld utgjør en forholdsvis liten del av totalen, bare 16 prosent. Men det er likevel nok til å lage mye trøbbel. Dessuten er det jo ikke bare stater som kan få problemer. For eksempel sitter tyske banker med 109 milliarder dollar i utlån til den spanske banksektoren, der flere banker har gått overende den siste tiden.
Forhåpningen til fredagens testresultater er imidlertid ikke veldig høye. Én grunn til det er at EU-landene ikke har greid å overbevise markedene om at de vil å være slemme nok i testingen og modige nok til å si det som det er i etterkant. Hverken Tyskland eller Frankrike har vært spesielt begeistret for tanken om å utsette bankene sine for slike øvelser.
Detaljene i hvordan testene utformes er ikke kjent, men noe har kommet ut. Opprinnelig var planene å gi greske statsobligasjoner en «haircut» på tre prosent, hvilket betyr en forutsetning om at landets kreditorer får tilbake 97 prosent av sine tilgodehavender. Dette var selvsagt altfor lite, og ble heller ikke tatt alvorlig av hverken investorer eller bankeksperter.
Siden har EU-landene og de nasjonale tilsynsorganene blitt enig om å behandle statsgjeld fra de ulike landene forskjellig: Mens gresk gjeld får et kutt på 17 prosent, blir den spanske gjelden bare kuttet med fem prosent.
Det politiske dilemmaet er åpenbart: Om stresstester kan være bra for nervøse investorer, er det ikke gitt at de faller i smak blant sure velgere. Det er ikke vanskelig å forutse reaksjonen til tyske skattebetalere, som allerede har punget ut for én redningspakke for Hellas, hvis regjeringen ber dem bla opp en gang til, denne gang for banksektoren.
En må likevel håpe at Brussel-testen vil bedre tilliten til de europeiske bankene, og sette fart på en nødvendig rekapitalisering. Det er nødvendig.
Les også:
- EUs stresstest dømt til å mislykkes
Trøbbel for stresstester av Europa-banker
- Kreditten stengt for spanske foretak (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.