Mens de europeiske finansministrene var samlet i Brussel for å diskutere EUs problembarn Hellas, benyttet Frankrikes Christine Lagarde anledningen til å lekse opp for sin tyske kollega Wolfgang Schäuble. Over store deler av førstesiden til den britiske avisen Financial Times denne uken krevde Lagarde at tyske politikere gjør mer for å stimulere etterspørselen i Tyskland, slik at Frankrike og andre land skal få mer hjelp til å komme seg ut av krisen.

«Kan ikke de med store overskudd bidra litt? Det må to til for å danse tango», sa Lagarde og hørtes ut som om hun var mektig lei av å bli tråkket på tærne av klumsete tyskere.

Det er en virkelighetsbeskrivelse hun vil slite med å få sin tyske kollega med på. At Tyskland har bidratt til svake finanser i andre EU-land, klinger ikke godt i et land der politikerne faktisk har gjort det grunnlovsstridig med statlige budsjettunderskudd.

EUs finansministre ble til slutt enige om en plan for å yte kriselån til Hellas dersom det blir nødvendig. Lånet har sittet langt inne, både fordi dette i realiteten er et skritt mot en skattemessig union, men også fordi støtte til Hellas er en kontroversiell sak i Tyskland. Et oppslag i tabloiden Bild for et par uker siden der grekerne ble oppfordret til å selge unna Akropolis og kanskje et par ubebodde øyer, sier nok en god del om holdningen til den jevne tyske skattebetaler.

Det er selvfølgelig meningsløst å plassere skylden for rotet i Hellas på Tyskland. Grekerne har en lang historie med manglende budsjettdisiplin og kan ikke skylde på andre enn seg selv. Men det betyr ikke at Tysklands enorme spareoverskudd er irrelevant i diskusjonen om den europeiske budsjettkrisen. Land som bruker mer enn de tjener, kan bare gjøre det fordi andre land bruker mindre enn de tjener. USA og Frankrike kan låne fordi Kina og Tyskland vil spare. Slike ubalanser blir ekstra vanskelig å håndtere når landene har samme valuta.

Tysklands svar er, som vanlig, å stramme inn. EUs uansvarlige medlemsland må bli mer ansvarlige og føre en økonomisk politikk som ligner mer på Tysklands.

Men er det en løsning at andre land tvinges til å kopiere Tyskland?

Nei, sier Financial Times' kommentator Martin Wolf. Han og andre økonomer påpeker en grunnleggende sammenheng: EU-land som nå sliter med høye budsjettunderskudd og stor statsgjeld, kan ikke spare seg ut av krisen. De er avhengig av drahjelp, enten fra utlandet i form av økt eksport eller fra eget land i form av høyere privat etterspørsel. Å satse på sistnevnte vil innebære en ny runde med lånefinansiert forbruk, noe som hverken er ønskelig eller mulig i en situasjon der forbrukerne fortsatt er svimle etter siste runde på boligkarusellen. Å satse på økt eksport betyr at andre land, enten innenfor eller utenfor eurosonen, plutselig må begynne å importere mer.

Det hadde vært fint om hele eurosonen kunne eksportere seg ut av krisen, men det er lite som tyder på at det er mulig.

Det enkleste er derfor at unionens overskuddsland, som Tyskland og Nederland, bidrar med sitt for å gjøre det lettere for underskuddslandene å komme seg på fote igjen.

Den store risikoen for veksten i verdensøkonomien som for eksempel OECD gjentatte ganger har advart mot, er at offentlige stimulanser avvikles før veksten er blitt robust nok til å klare seg selv. Når enkelte land nå ikke har annet valg enn å stramme inn, kan det ikke være dumt at andre land, som har mulighet til det, bruker litt mer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.