I Oslo tingrett igår la aktor Christian Stenberg ned påstand om fengsel i henholdsvis 120 og 90 dager for de to daghandlerne Peder Veiby og Svend Egil Larsen. Forbrytelsen de to har gjort seg skyldig i er å ta innersvingen på en datamaskin som stilte kjøp- og salgskurser, såkalt marketmaking, for meglerhuset Timber Hill.

Kort sagt bet roboten på det samme trikset hver gang, og de to spekulantene loppet den for rundt 400.000 kroner. Lønn som fortjent, vil vel de fleste investorer tenke, men Økokrim tiltalte Veiby og Larsen for kursmanipulasjon.

De to daghandlerne i Oslo tingrett kan tilhøre en utdøende rase. Ikke fordi de får politiet på nakken, men fordi de fleste datamaskiner som handler aksjer er adskillig tøffere konkurrenter enn roboten til Timber Hill.

Karl Oscar Strøm - en av dem som har satset på en tilværelse som daytradere på Oslo Børs - er blant dem som nå gir opp. Lynraske datamaskiner har ifølge Strøm redusert avkastningsmulighetene for den som er ute etter å gjøre raske klipp i markedet.

«Jeg føler meg som den siste linefiskeren blant en flåte av trålere», sa Strøm i gårsdagens utgave av Dagens Næringsliv.

Hvor representativ Strøm er for dem som bruker dagene på å gå inn og ut av aksjemarkedet er vanskelig å si. Men Nordnet, ett av de meglerhusene som antagelig har mange av de mest aktive daytraderne som kunder, bekrefter trenden. Det er heller ingen tvil om at såkalt programmert handel, aksjehandel som styres av et dataprogram, har økt dramatisk i omfang de siste årene. Ifølge Oslo Børs kan så mye som en tredjedel av volumet på børsen rubriseres i denne kategorien. Det betyr at maskinene på en gjennomsnittlig da kan handle aksjer for over to milliarder kroner på den norske markedsplassen.

Selv om termen «daytrader» har en noe odiøs klang i manges ører, er det liten tvil om at kortsiktige investorer fyller en viktig funksjon i aksjemarkedet. Den frenetiske handelen, der de samme aksjene gjerne kjøpes og selges mange ganger per dag, gjør det samtidig lettere for investorer med lengre tidshorisont å kjøpe eller selge aksjer, rett og slett fordi flere aksjer omsettes.

Er det så et problem at den kortsiktige handelen overtas av datamaskiner fremfor investorer av kjøtt og blod?

Antagelig ikke.

Mye tyder på at maskinenes inntog har gjort markedet mer effektivt. I USA, der utviklingen trolig har kommet lengst i retning datastyrt handel, blir det anslått at maskinene står for rundt halvparten av handelsvolumet. De siste årene har forskjellen mellom kjøps- og salgskurs, den såkalte «spreaden», falt markant.

Økt likviditet har også andre fordeler. Jo tynnere handelen er i en aksje, desto mer vil kursene bevege seg når en handler. Det har kostnader for investor, spesielt ved kjøp eller salg av store poster.

Lynkrasjet før sommeren, da aksjekursene på flere amerikanske børser var i fritt fall, har gitt kritikere av datastyrt handel vann på mølla. Foreløpig er det ikke overbevisende dokumentasjon for å hevde at datamaskiner gjør markedet mer ustabilt. Plutselig fall i aksjemarkedet har skjedd til alle tider, også dengang en datamaskin fylte en hel etasje og brukte halve dagen på legge sammen to pluss to.

Om det finnes gode grunner til å ønske maskinene velkommen til børsen, er det ingen grunn til å gi dem bedre beskyttelse enn andre som roter bort pengene sine i aksjemarkedet.

Økokrim begrunner de strenge straffepåstandene i robotsaken med at børsens troverdighet som markedsplass står på spill. Mon det. En markedsplass der myndighetene straffer de smarte og belønner idiotene, har vel så store problemer med troverdigheten.

Les også: Sjanseløse mot superraske aksjeroboter

<b>- De straffet en uvettig maskin</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.