Tre år etter massedrapene i Oslo og på Utøya er Norge ferdig med rettsoppgjør, granskning og stortingsbehandling. For mange av de berørte er livet på vei til en ny normalitet. Andre lever stadig i marerittet.
Tiden er uansett moden for en mer politisert debatt om terroranslagene 22. juli, mener blant andre Arbeiderpartiets sekretær Raymond Johansen. Dette vil ikke bli enkelt.
Debatten har alt fått nye nyanser. Enkelte fagfolk har reist diskusjonen om Oslo tingrett likevel gjorde en feil ved å erklære Anders Behring Breivik tilregnelig. Andre forskere skriver at Behring Brevik minner mer om en skoledrapsmann av finsk eller amerikansk format enn en klassisk terrorist.
Raymond Johansen mener på sin side at det faktum at anslaget var rettet mot Arbeiderpartiet har vært «underslått eller utydeliggjort». Trond Blattmann, leder for Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli, kommer med tilsvarende tanker. «Mange har savnet at Ap og Norge har tatt et oppgjør med ideologien gjerningsmannen står for», fremholder han.
Å ta et oppgjør med Behring Breivik er å skyte på åpent mål. Nesten ingen nordmenn deler Behring Breiviks ekstreme standpunkter. Ingen har hittil forsvart hans voldsbruk.
Det Johansen må ønske seg er et oppgjør med dem som deler noen av Behring Breiviks holdninger, inklusive dem som står for hatretorikk. Dette blir fort vanskelig farvann.
Gjennom tre år har norske politikere nitid styrt unna uttalelser som kunne åpne for anklager om at de vil slå politisk mynt på tragedien. Behring Breivik hadde vært medlem av Frp. Fremskrittspartiet har også hatt innvandrings- og islamkritiske holdninger. Internasjonale medier omtalte uten videre Frp som «Breivik-partiet». Men Ap og resten av venstresiden har klart å stå imot fristelsen ved stempling.
I motsatt ende hadde Frp en åpenbar politisk interesse i at Behring Breivik skulle erklæres utilregnelig og dermed fjerne enhver «guilt by assosiation». Men få av dem sa det høyt.
Aps frustrasjon er forståelig. Først var partiet offer. Etter Gjørv-kommisjonen ble partiet som regjeringsansvarlig utpekt som en slags medskyldig i at tragedien fikk det omfanget den gjorde. Det er gode grunner til at ledelsen ønsker seg en nye og annerledes offentlig samtale om 22. juli.
Det finnes en god del mennesker med holdninger til innvandring og islam som minner om det Behring Breivik sto for. Noen uttrykker seg på eller over grensen for straffeloven. Men det er ekstremt få av disse som tyr til vold.
Anklager om at denne eller hin motdebattant har samme holdninger som Behring Breivik har alle muligheter til å skli ut i debattødeleggende «hitling».
Samtidig er det et annet og større problem.
Det utøves i dag ikke veldig mye åpenlys vold av politiske høyreekstremister i vår del av verden. Man kan imidlertid knapt slå på en nyhetssending uten å få referert politisk vold i en eller annen utgave, et eller annet sted, utført av mennesker som påstår de handler med Koranen som veileder og i Allahs navn. Norsk ungdom er frivillige deltagere i noe av dette.
Overfør Johansen-Blattmanns ønske om å «ta et oppgjør med ideologien gjerningsmennene står for» til Boko Haram eller Isil: Det ligger snublende nært å forlange et oppgjør med islam.
For hvis Behring Breiviks herjinger har røtter i en bredere ytre-høyre og islamofob ideologi, vil det ikke da være minst like logisk å knytte de langt mer systematiske og omfattende islamistiske voldshandlingene til ideologien og religionen de sier de representerer? Hvis hatefulle utsagt fra ekstremhøyre skaper vold – vil ikke nøyaktig samme effekt springe ut av hatretorikken mot Vesten og vestlige verdier som finnes i Europas nærområder og i deler av minoritetsbefolkningen?
Og spiller vi ikke Behring Breiviks spill?
Johansen og Blattmann mener det sikkert godt. De kan umulig se hvilket politisk ormebol de ønsker å åpne.
Kjetil Wiedswang er kommentator i Dagens Næringsliv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.