I 2013 søkte vel 435.000 asyl i EU-land, mens tallet i 2014 var steget til 626.000. I EUs hovedsteder er frykten stor for at kurven bare går bratt i været. Mange flykter fra krig og konflikt, men fra afrikanske land øker nå andelen som jakter på jobb og et bedre liv i Europa.
En drivkraft er sterk befolkningsvekst. Mens befolkningsøkningen i Asia sies å være under kontroll, er den langt fra det i Afrika, som passerte 1,1 milliard mennesker i 2013.
Bildet er sammensatt. I et land som Niger har sterk befolkningsvekst, mangel på naturressurser og dårlig jordbrukspolitikk flere ganger ført til sultkatastrofe. Statskupp, uro og konflikter har forverret situasjonen. Nesten halvparten av befolkningen er under 15 år. FNs utviklingsprogram (UNDP) har flere ganger plassert Niger på siste plass over land i verden som er best å bo i. Likevel er det få som reiser fra Niger. Landet er for fattig, det skorter både på kunnskap og penger.
Drivkraften er større i land der den økonomiske veksten begynner å ta av. Nigers naboland Nigeria har store oljeinntekter og en vekstrate på seks-syv prosent. Stadig flere får råd til å reise. For 2000 dollar kan man kjøpe en pakke med transport og reisepapirer til Europa. Selv om mange blir utnyttet av kyniske menneskesmuglere, er det også slik at smuglerne eksisterer fordi det er etterspørsel etter dem.
Mennesker som har greid å komme til Europa, sender gjerne penger tilbake. Det gjør familie og slektninger istand til også å reise. Det blir dessuten en inntektskilde som bidrar til økonomisk vekst i landet. Sjekkene fra Europa skaper en selvforsterkende effekt som gir migrasjonsbølgen stadig større kraft.
Det er når det går litt bedre at flere vil dra ut. Siden økonomien går bra i mange afrikanske land, er det grunn til å vente vekst i migrasjonen. Det er heller ikke de fattigste som reiser, men de mer ressurssterke. Dette er fenomener velkjent fra migrasjonsforskningen.
Hovedporten er i dag et lovløst Libya som er kollapset som stat. Libya har ingen grensevakt, marine eller kystvakt i funksjon. Dette gir spillerom for menneskesmuglerne.
Både FN og EU mener det overordnede er å bidra til stabilitet, demokrati og økonomisk vekst – slik at flere ønsker å bli værende i sine hjemland. Å få orden på Libya er en prioritet. Men forsøket fra FNs spesialutsending på å forhandle fred i Libya gis dårlige odds for å lykkes. Det er også klart at FN ikke har noen plan B. Beskjeden fra USA er at denne krisen må Europa selv håndtere.
EU-lederne vil bedre samarbeidet med land som Tunisia, Egypt, Sudan, Tsjad og Niger for å skjerpe kontrollen ved grensene til Libya. Men det har allerede vist seg vanskelig å få landene til å stoppe utreise. Regjeringene i disse landene vil nødig gi slipp på pengestrømmene fra dem som har reist ut. Hvis politikere inngår avtaler som hindrer utreise, blir de lett upopulære og ikke gjenvalgt.
EUs utenriksminister Federica Mogherini har fått i oppdrag å forberede en mulig militær operasjon mot menneskesmuglerne, for eksempel ved å uskadeliggjøre smuglerbåtene før de blir tatt i bruk. En slik aksjon er omdiskutert, blant annet fordi det fortsatt pågår fredssamtaler i Libya. Dessuten er det uenighet om hvem som skulle gjennomføre aksjonen og om FN må godkjenne den.
Presset øker på FN og EU om å finne tiltak mot smuglerne. Men folkevandringen gjennom Libya lar seg vanskelig stoppe uten effektiv grensekontroll.
Les hele avisen her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.