Fersk historie fra norsk debattvirkelighet: En økonomiprofessor fra universitetet i Ås kommer i skade for å la seg intervjue om Gunhild Stordalens kjendisevent-prosjekt, Eat.
«Gunhild Stordalen er en imponerende dame, men jeg har veldig liten tro på denne typen happenings», sier Ole Gjølberg til Dagbladet. Han sier han «er redd en slik kjendisbegivenhet veldig fort blir en avsporing med politiske korrektheter og fokus på økologisk og kortreist mat. Da glir de fundamentale utfordringene i verden fort unna.»
Oops, gretten-gammel-gubbe (med skjult agenda) -kritiserer-vakker-ung-dame (med gode intensjoner). Alarmen går, og reaksjonene lar ikke vente på seg. «Smålig og bakstreversk», svarer Miljøpartiet De Grønnes Bente Bakke i Dagbladet. «Det var kritikerne som bidro til at debatten sporet av» skriver doktogradstipendiat og Eat-deltager Unni Gopinathan i Dagsavisen. Og i Vårt Land er kommentator Alf Gjøsund opprørt over at det går an å stille spørsmål ved noe så positivt som et glamorøst kjendisevent i de store klimaspørsmålenes tjeneste. «Dessuten ser vi gang på gang at forskningsmiljøer er ensidige i sin tilnærming. Altfor ofte snakker de ned miljøengasjementet til folk flest ved å vektlegge betydningen av avansert teknologi og store økonomiske strukturer.» Forskere altså. Skikkelig partykillere.
Kanskje var det uttrykk for et slikt folkelig engasjement da styremedlem Stig Braathen i Oikos i Økologisk Norge tok bladet fra munnen i bloggen sin og skrev rett ut at: «Jeg ser frem til at Gjølberg og alle de djevlene som har tjent seg søkkrike på å spre død i verden er utryddet fra jordens overflate.»
Braathen måtte temmelig umiddelbart fratre sitt verv i Oikos som ikke så seg tjent denne typen retorikk fremført av en av sine representanter i det offentlige rom. Han har også beklaget og forklart at det ble skrevet i kampens hete og at han var i harnisk.
Det kan være at dette er en tilfeldig enkelthendelse. Men den kan også være symptomatisk. Kanskje er det noe ved det generelle debattklimaet som gjør at Braathen tillater seg å fyre av en melding av dette kaliberet. Han kan ha blitt revet med av den kollektive harmen over at noen pirker borti noe som ikke kan være annet enn godt ment. For det er da mye bedre at kjendiser vekker folkedypet til bevisst klimadyst enn at vi fortsetter vår sedate likegladhet? Kanskje – hvis det er det som skjer. Men handler debatten egentlig om dette?
Her har vi en professor som understreker at han beundrer Gunhild Stordalen som person, men ikke tror denne typen konferanser endrer verden. Dermed ønskes han utryddet fra jordens overflate. Det onde og det gode har brått skiftet banehalvdel og kan ses som et spisst enkelteksempel på hva gretten-gammel-gubbe II, sosiolog, forfatter og entertainer Kjetil Rolness, kaller «godhetstyranniet». Hans retoriske Facebookoppdatering om at bare en kvinne kan redde verden: «Hun er vakker. Hun er slank. Hun er smart. Men hun er også dødssyk» skrudde til omdreiningene i Eat-debatten enda et par hakk. Hans høyst relevante kritikk av medienes delvis nesegruse Eat-dekning kom helt i skyggen av den provoserende formen. Men også av det faktum at han i det hele tatt tillot seg å kritisere mottagelsen av Stordalenprosjektet, Det er en ærlig sak å være uenig med Rolness, eller å mene at kritikken hans er svak. Men det er på grensen til sjokkerende at matskribent Andreas Viestad kontrer Rolness’ kritikk med en tekst gjennomsyret av anklagen, «hva har du gjort for å endre verden», underforstått: det er ikke legitimt å rette kritikk mot noe dersom man ikke selv er ute og kjemper. Skal vi ta dette resonnementet bokstavelig trekkes hele den frie pressens og også akademias samfunnsrolle tvil.
Fri kritikk og analyse er ikke ond misunnelse som må knebles bare fordi aktøren som omtales har gode intensjoner. Tvert om er mulighetene for kritisk distanse et absolutt gode vi ikke må helle ut med badevannet, uansett hvor stas det er på kjendisfest.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.