Politikerne har laget en suksess. Og skaffet seg et problem. Hva skal de gjøre med elbilsatsingen når den (1) virker, (2) trengs for å nå klimamålet i 2050, men (3) er dyr og (4) er sponsing av klimaluksus for overbetalte fotballspillere, direktører, kronprinsen og andre kjendiser?
Den som kjøper en Tesla, slipper moms på hele bilen, også på ekstrautstyr som panoramaglasstak til 15.800 kroner. Den som kjøper en sykkel, må betale 25 prosent moms, også på ekstrautstyr som ringeklokke til 49 kroner. Slikt gjør det mer vrient for elbiltilhengerne å forsvare sine privilegier. For hvem er egentlig klimahelten?
Gårsdagens rapport fra forskningsprosjektet Tempo er godt nytt for elbilentusiaster. Prosjektet har siden 2009 studert effekter av klimatiltak i samferdselssektoren. Klimagevinsten ved elbiler er blitt trukket i tvil av mange denne våren. Men konklusjonen fra Tempo-prosjektet er tydelig: Elektrifisering av veitransporten er «god klimapolitikk».
En annen viktig konklusjon er at kollektivsatsing ikke vil være nok. Selv en satsing i intercity-området på Østlandet med 50 prosent flere avganger på buss og bane, halvering av billettprisen, ti prosent kortere reisetid med tog og 50 prosent høyere bompengesatser vil ikke gi mer enn seks prosent kutt i utslipp fra korte reiser.
Det trengs kollektivsatsing, og det trengs ikke minst god arealplanlegging for å redusere transportbehovet slik at folk kan gå og sykle. Men skal utslippene kraftig ned i samferdselssektoren, må bilene slippe ut mindre. Det betyr overgang til elbiler og ladbare hybrider og bruk av omstridt biodrivstoff.
Forskerne anbefaler kraftig stimulans ved hjelp av avgifter. Lave avgifter på elbiler og lavutslippsbiler. Stigende avgifter på utslippsbiler. Slik kan utslippene kuttes med mellom 50 og 70 prosent frem til 2050. Lavavgift skal gi lavutslipp.
Men det er drøy kost de foreslår. Tiltakene kan virke så kraftig at forskerne tror de kan føre til at flere kjører bil fordi det blir så billig. Bilen blir billig å kjøpe fordi engangsavgiften er lav. Etterpå er bilen billig å bruke fordi strømprisen er så lav og fordi elbiler ikke er så sultne som fossilbiler.
«Lokaltrafikken vil øke, med mindre en setter inn mottiltak,» står det i rapporten.
Utslippene går altså ned. Men trafikkaoset rundt storbyene blir enda verre. Det virker ikke helt ferdig tenkt.
Samtidig er det en oppløftende beskjed til politikerne i rapporten: De trenger ikke opprettholde dagens gunstige elbilfordeler evig. I dag slipper elbiler både moms, engangsavgift og bompenger, og de pålegges en lav årsavgift. I tillegg kan de kjøre i kollektivfelt, parkere gratis på kommunale parkeringsplasser og lade gratis mange steder. I rapporten legges det til grunn at dette forsvinner om ikke altfor mange år, men ikke så raskt som i 2017, som politikerne nå har satt som utløpsdato. Forskernes forutsetninger er slik:
Fritaket for bompenger og fergeavgift oppheves i 2018.
Fritaket for engangsavgift oppheves i 2020.
Momsfritaket oppheves i 2022.
Til gjengjeld har de lagt til grunn at fradraget i engangsavgift dobles for biler som slipper ut mindre enn 100 gram CO2 per kilometer fra 2016. Det vil gjøre ladbare hybridbiler 30.–40.000 kroner billigere.
Det er slett ikke sikkert at momsfritaket holder så lenge som til 2017, slik politikerne har lovet, eller 2022, slik forskerne forutsetter. Finansdepartementet skal sende det til Eftas overvåkningsorgan (Esa) for godkjennelse under ordningen for statlige subsidier. Der har det ikke vært behandlet før, selv om momsfritaket ble innført i 2001. Det er ikke sikkert Esa sier ja. Da kan momsfordelen brått forsvinne.
Omleggingen forskerne skisserer, vil gi et ryddigere system. Avgiftsfordelen blir knyttet direkte til klimapåvirkningen. Det vil være lettere å forsvare fordelene når de ikke betyr subsidier av eksklusivt interiør i en allerede luksuriøs bil.
Det trengs lavutslippsbiler. Men et panoramavindu i taket har klimaet liten glede av.
Les også:
Den nye Teslaen får falkevingedører
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.