Oljeprisen er nær halvert, og et mismot brer seg over oljelandet Norge. Bare ikke over oljebyen Oslo. Der prises nybygde knøtteleiligheter i Iladalen til 4.950.000 kroner, riktignok med gratis kaffe latte inkludert på visning.
Det er totalt bærekraftig. Oljebyen Oslo er nemlig egentlig ikke noen oljeby, mener oljeinnbyggerne der.
De går gjennom oljedunstende gater fra St. Hanshaugen til Grønland, på vei fra oljeduftende kaffebrennerier og til hektiske, oljesmurte, kreative kontorarbeidsplasser med glassvinduer, åpne landskap og sjefer med barberte hoder og markerte hornbriller.
De spiser sine lunsjer på oljerestauranter på Christiania Torg eller Aker Brygge, uterestauranter med en fremmedarbeiderandel som nærmer seg Dubai-nivå. Byen bygges av polakker og litauere og betjenes av svensker. Men ikke snakk om olje. Alt er totalt bærekraftig. Gjerne veldig grønt også. Man sorterer selvsagt sitt søppel i Oslo før det brennes i én haug, muligens i Sverige.
Oljemenneskene i Oslo er overbevist om at de driver med alt annet enn olje. For eksempel er halvparten av all norsk finansnæring konsentrert i Oslo. Det er klart at norske bankfolk ville aldri finne på å befatte seg med fossile brensler. Norsk sentraladministrasjon og de ledende norske kulturorganisasjoner er også konsentrert i Oslo. Det er åpenbart at Operaen med sine 620 ansatte og totalt ikke-bærekraftige pensjonsordninger ikke har det ringeste med olje å gjøre. Oslo er en grønn og bærekraftig by.
Derfor har også Statistisk sentralbyrå (SSB) flere ganger regnet ut at verdiskapingen i Oslo ligger langt over landsgjennomsnittet i verdiskaping per innbygger. Oslo lå 74 prosent over snittet i 2012. Dermed danket Oslo ut oljefylker som Rogaland og Hordaland med god margin selv da oljeboomen var på topp. Rogaland og Hordaland lå bare 16 og seks prosent over landsgjennomsnittet, ifølge byrået. Riktignok er alt av oljeinntekter da regnet på et ekstrafylke SSB har funnet opp. SSB mener mye om olje. Byrået laget i 2013 en prognose som viser et bratt fall i oljeinntektene fremover, en rapport som senere er blitt lagt til grunn for to-tre offentlige utredninger om lønnsdannelse, produktivitet og oljepengebruk.
Det er derfor statsminister Erna Solberg nå bruker ordene «omstilling» og «konkurransekraft» i annenhver setning. Det liker oslofolk, for de drømmer om en fremtid der Norge skal leve av vindmøller, selv om vindmøller er noe man bruker penger på, og ikke henter penger fra. Oslofolk synes det er fint med vindmøller, særlig hvis de er langt borte der man ikke kan se dem fra Ullernåsen, Holmenkollen, eller Ekeberg. Det blir ingen vindmøller på Grefsenkollen, for å si det sånn.
Oslo-folk liker omstilling, grønne verdier og fremtidsnæringer. Oslofolk er litt som SV-ere, de liker oljeinntekter, men ikke olje. SV og De grønne stemte forøvrig torsdag nei til Johan Sverdrup-utbyggingen da utbyggingsplanen ble behandlet i Stortinget.
Oslo-folk synes også det er greit om nyrike vestlendinger får seg en nesestyver. I årevis har de lest med stigende skepsis om Porsche-forhandlere i Stavanger. Det kunne umulig være bærekraftig. Det har forrykket naturens orden. Tesla-menneskene fra Ullern liker ikke sånt der de suser inn kollektivfeltet langs Bestumkilen.
Mangelen på medfølelse faller oljefolk langs kysten fra Arendal til Kirkenes tungt for brystet. Lobbyforeningen Norsk olje og gass har prøvd å hyre inn både en dame fra Redd Barna og en tidligere Ap-statsråd for å skape større forståelse i Oljeskyggen, som vestlendinger omtaler området øst for langfjellene. Selv mener vestlendinger at de omtrent har skapt det moderne Norge på egen hånd. Så langt har lobbykampanjen hjulpet lite. Stort sett er det bare i Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet det er litt sympati å hente. Samt i Bærum, der selskaper som Aker Solutions, DNV GL og Lundin holder til. Nei, Oslo-folk forbereder seg på omstilling. Bare man får beholde sine arbeidsplasser i bank, finans, kultur og offentlig sektor.
Jostein Løvås er journalist ved Dagens Næringslivs Stavanger-kontor.
SE OGSÅ: Forsker levde med de norske soldatene i halvannet år. Funnene hennes vekker oppsikt internasjonalt.
