Den 9. november 1989 veltet Berlinmuren. I løpet av et par måneder var «folkedemokratiene» i øst historie. 26. desember 1991 opphørte Sovjetunionen å eksistere.
Et kvart århundre senere er en lang periode med demokratisk optimisme erstattet med bekymring for ny autoritær utvikling i Russland, men også i stater som Ungarn, Tsjekkia og Slovakia. Bulgaria og Romania sliter med svake statlige institusjoner og omfattende korrupsjon.
Ungarns statsminister Victor Orban er verstingen i EU, med mediekontroll, tukling med valgsystemet – og erklært ønske om å omdanne nasjonen til en «illiberal stat» etter mønster av Russland, Kina og Tyrkia.
Utviklingen i Putins Russland er svært uviss. I landene som siden er blitt EU- og Nato-medlemmer, er det likevel langt til noe nytt diktatur. Den demokratisk ambisiøse «arabiske våren» druknet i kaos og borgerkrig. Europa har klart seg bedre
Det er tre hovedårsaker.
For det første hadde de europeiske diktaturene fungerende statsapparater. Det fantes også en utdannet middelklasse til å ta over, da den gamle eliten ble feid til side.
For det andre hadde «ekstremismens århundre» på den mest umenneskelige måte fjernet en av hovedårsakene til århundrer med krig og konflikt i regionen. Massiv etnisk rensing under Hitler og Stalin hadde gjort de nye statene mer språklig og kulturelt enhetlige enn de noengang hadde vært. I Jugoslavia, som ikke hadde gått gjennom en slik prosess, fortsatte væpnede konflikter i et tiår. I deler av det gamle Sovjetunionen pågår de stadig.
For det tredje tok vestlige ledere i Nato og EU et stabiliserende ansvar. Nato ga en sikkerhetsgaranti. EU ga sitt bunnsolide bidrag til at nye demokratier ble skapt.
I dagens D2:
Gråtoneimperiet
Den viktigste datoen i Øst-Europas historie siden Murens fall var 22. juni 1993, da EUs statsledere i København vedtok å ta opp de gamle kommuniststatene som medlemmer. Forutsetningen var at landene først oppfylte detaljerte krav om folkestyre, markedsøkonomi, rettsstat, ytringsfrihet og administrativ kapasitet til å ta over «acquis communautaire», EUs massive bunke av lover og regler.
Få forsto konsekvensene da vedtaket ble gjort. Frankrikes president trodde det ville ta «flere tiår» før det ville bli noen medlemskapsutvidelse. SV-leder Erik Solheim beskrev København-møtet som «en total fiasko».
Til nestens alle overraskelse utløste vedtaket en massiv kraftanstrengelse i østeuropeiske land for å omdanne egne samfunn. 11 år senere ble EU utvidet med ti nye medlemmer. Senere er det blitt tre til.
Prosessen var langt fra perfekt. Land som Bulgaria og Romania oppfylte neppe «København-kriteriene» da de slapp inn. EU-lederne overså også faren for det som skjer akkurat nå, at stater kunne skli tilbake i autoritær retning etter at de først var sluppet inn i klubben.
Riktignok sier artikkel 7 i Lisboa-traktaten, EUs «grunnlov», at land kan suspenderes hvis det stadig bryter med «grunnleggende europeiske verdier». Men det skal ekstremt mye til for at den blir brukt.
Problemet, særlig det som skjer i Ungarn, er imidlertid intenst diskutert. Teknisk står unionen ikke uten maktmidler – først og fremst økonomiske. I løpet av de neste fire årene skal Ungarn motta tilsvarende nær 300 milliarder kroner fra Brussel. Statsminister Orban kan vanskelig klare seg uten. Det skal ikke veldig mye mer til før kravene stiger om å blokkere midlene. Norge har allerede gått i spiss og frosset sine EØS-bidrag, etter at Orban-regimet forlangte kontroll over penger som skulle gå til frivillige organisasjoner.
25 år etter murens fall har selv det mest vellykkede ny-frie landene i øst, Polen, bare halvparten av levestandarden til naboene i Tyskland. Demokratiske institusjoner er under press flere steder. Målt mot kaoset pessimistene fryktet dengang friheten brøt løs under Brandenburger Tor, har det likevel gått forbausende bra.
I dagens D2:
Gråtoneimperiet
Les også:
Venter på Opecs neste trekk i priskrigen – oljeprisene sendes ned
Sladder er bra - kan gi personlig vekst(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.