Vestlige politikere øker nå presset på Vladimir Putin om å godta fredsplanen fra Minsk om Øst-Ukraina.
De siste ukene har det pågått et hektisk diplomatisk spill for å få til et toppmøte mellom Merkel, Hollande, Putin og Porosjenko i Kasakhstan denne uken. Et toppmøte er nå utsatt på ubestemt tid. Merkel har krevd signaler om bevegelse fra russerne som forutsetning for å delta. Hollande har ifølge BBC sagt at vestlige sanksjoner mot Russland kan oppheves hvis samtaler om Ukraina gir fremskritt. Han har ikke spesifisert hvilke sanksjoner.
Sanksjonene – som EU, USA og Canada vedtok etter Russlands anneksjon av Krim – tynger den russiske økonomien. Sanksjoner er et tveegget sverd; de rammer Russland hardt, men vestlige land merker dem også.
Det er tegn til splittelse på vestlig side. Sentrum-venstre politikere i Frankrike, Tyskland, Italia, Ungarn og Slovakia presser på for at sanksjonene skal lettes. Det argumenteres for at sanksjonene skulle få Russland til å forhandle om en løsning om Ukraina – hensikten var ikke å tvinge russisk økonomi i kne og skape mer konflikt.
Bakteppet er en dyp bekymring i vestlige hovedsteder om utviklingen internt i Russland. Det er krisen i Russland – ikke Ukraina – som det nå snakkes om. Situasjonen beskrives som labil og kaotisk. Undertrykkelsen øker, regimet er vesentlig mindre liberalt enn for ett år siden.
Et slikt autoritært regime kan etter læreboken bli kastet gjennom opprør, det kan skje et internt kupp, det kan reformeres, men det kan også overleve i lang tid hvis det unngår langvarig og alvorlig økonomisk krise.
Nå er den økonomiske situasjonen i Russland i ferd med å bli kraftig forverret. De vestlige sanksjonene biter, oljeprisen faller og kostnadene med militær opprustning er betydelige. Anneksjonen av Krim, aktiviteten i Sør-Ossetia og OL i Sotsji tynger også. Regnestykkene går rett og slett ikke opp.
Regimet er kjennetegnet av at mange av Putins venner har både store økonomiske interesser og politisk makt. Nettopp denne sammenfiltringen av politiske og økonomiske interesser gjør det vanskelig å reformere regimet. På vestlig hold er det små forventninger til noe kursskifte.
Det har vært lett etter tegn til splittelse i elitene, om enkelte oligarker har kommet i konflikt med Putin. Mange av de vestlige sanksjonene har vært rettet direkte mot Putins nærmeste støttespillere. Foreløpig er det få tegn til slik splittelse.
De fleste vestlige eksperter mener det er den økonomiske utviklingen som nå blir avgjørende for om Putin-regimet overlever. I dette bildet spiller både oljeprisen og sanksjonene en hovedrolle. Putin kan håpe på at oljeprisen kommer opp igjen, men blir den liggende lav lenge, vil den sørge for en alvorlig knekk i økonomien. Det samme gjelder de vestlige sanksjonene. Med en vedvarende lav oljepris, blir det desto viktigere for Putin at sanksjonene lettes.
Hittil har meningsmålinger vist stor oppslutning i Russland om Putin og hans politikk, men nå som den økonomiske situasjonen forverrer seg, kan russerne begynne å vende ham ryggen.
Russerne risikerer å merke varemangel på kroppen. Opprøret på plassen Majdan i hovedstaden Kiev ifjor ga støtet til omveltningene i Ukraina. Det var et opprør få spådde på forhånd. Det kan heller ikke utelukkes russiske folkeopprør – et «russisk Majdan» – men sannsynlig er det foreløpig ikke. En grunn er at den politiske opposisjonen er svak. Det er heller ingen leder – en «Boris Jeltsin» – som står klar.
Oljeprisen kan regimet gjøre lite med. Desto viktigere kan det bli for Putin å få lettet sanksjonene.
Les også på DN.no i dag:
Tror på oljepris under 40 dollar fatet
Toppøkonom advarer om konkursbølge i Russland
USA i dag: Bonusbrems på Wall Street
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.