Mandag lanserte det amerikanske legemiddelselskapet Pfizer et bud på den britiske og mindre konkurrenten AstraZeneca. Onsdag ble det klart at det franske selskapet industriselskapet Alstom har takket foreløpig ja til et bud fra den amerikanske giganten General Electric. De to oppkjøpene er en del av en global bølge som nå feier over internasjonale markeder. Den har også skvulpet inn over norskekysten. DN skrev onsdag om at selskaper for fem milliarder kroner i Rogalandsområdet var solgt de siste månedene.
Mens det i Norge er mindre bedrifter som er blitt kjøpt opp, er franske Alstom og britiske AstraZeneca både store og regnet som strategisk viktige selskaper i sine respektive hjemland. I Storbritannia frykter fagforeninger for jobbene og vitenskapsfolk for rasering av det britiske forskningsmiljøet innen farmasi. I Frankrike er utenlandske oppkjøp alltid et betent tema. Den franske næringsministeren, Arnaud Montebourg, la ikke skjul på hva han mente om at en «nasjonal juvel» som Alstom ble solgt «bak ryggen på arbeidere, regjering, deler av styret og toppledelsen».
Det er ikke første gang fransk kontroll over Alstom er i fare. I 2004 var selskapet i alvorlig trøbbel og tyske Siemens forsøkte seg med et bud. Da kom den franske regjering selskapet til unnsetning med en redningsaksjon finansiert av skattebetalerne.
Nå går Alstom altså til amerikanerne i stedet, skjønt saken er langtfra avgjort. Siemens, som nylig forsynte seg med en bit av britiske Rolls-Royce, lurer fortsatt i kulissene.
I et Frankrike som desperat forsøker å trekke til seg utenlandske investeringer for å få fart på en stagnerende økonomi, ser det ut til at landets president François Hollande har konkludert med at det ville være å skyte seg selv i foten å lage trøbbel enten kjøperen har amerikansk eller tysk pass.
Storbritannia er en annen historie. Der har politikerne, med visse unntak under finanskrisen, latt markedet styre. Resepten for å tiltrekke seg og beholde viktige selskaper har vært gunstige rammebetingelser. Den sittende regjering har kuttet bedriftsskatten fra 26 til 21 prosent.
Ironisk nok bunner Pfizers interesse for AstraZeneca delvis i at transaksjonen kan slanke en betydelig skatteregning Pfizer ellers risikerer å måtte betale til USA der skattesatsen er 35 prosent. Budet fra Pfizer viser sånn sett at politikken virker: Kapitalen kommer når den blir invitert. Paradoksalt nok kan det se ut til at det denne gangen går ut over britiske arbeidsplasser og deler av landets farmasøytiske forskningsmiljø.
I Norge kommer det jevnlig forslag, stort sett fra venstresiden, om at staten bør agere når bedrifter forsvinner ut. Denne uken foreslo LO å opprette et statlig selskap som skulle kjøpe seg opp når strategisk viktige bedrifter sto i fare for å bli solgt.
Et slikt selskap kunne, ifølge LOs nestleder Hans-Christian Gabrielsen, hindret at Elkem ble solgt til det kinesiske selskapet China National Bluestar i 2011. Det kunne det nok.
Spørsmålet er hva man i så fall ville oppnådd. Internasjonale studier viser at bedrifter med utenlandsk eierskap er mer produktive enn nasjonalt eide bedrifter. Norsk industri er intet unntak, ifølge førsteamanuensis Ragnhild Balsvik på Norges Handelshøyskole.
I Elkem har kineserne investert 600 millioner kroner siden overtagelsen og gjenåpnet solcellefabrikken Elkem Solar i Kristiansand. I et så begredelig marked som markedet for solenergi er det egentlig et lite mirakel.
Som salgsplakat for LOs statlige oppkjøpsfond, fungerer Elkems skjebne tilsvarende dårlig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.