Politiske tyngdelover virker, også i Sverige. Nå vil flere partier enn Sverigedemokraterna diskutere innvandring og omlegging av integrasjonspolitikken. Det vil gi en ny dynamikk i valgkampen frem mot nyvalget i slutten av mars.
Sverige har i årevis vært et innvandringspolitisk annerledesland. Det har er ført Europas mest liberale asylpolitikk. Samtidig har beskyldningene om rasisme sittet løst mot enhver som har reist spørsmål om denne politikken er riktig. Det eneste åpent innvandringskritiske partiet, Sverigedemokraterna, er blitt holdt i politisk isolasjon og nektet innflytelse.
Systemet kollapset ifjor. Først gikk Sverigedemokraterna sterkt frem i valget og fikk nær 13 prosent av stemmene. De rødgrønne partiene ble største blokk og dannet regjering. Deretter ble det rødgrønne forslaget til statsbudsjett stemt ned, da Sverigedemokraterna brøt med vanlig tradisjon og stemte mot budsjettet, sammen med de borgerlige.
Etter to måneder i regjeringskontorene utlyste statsminister Stefan Löfven nyvalg.
De andre partiene har begrunnet isolasjonen av Sverigedemokraterna med at partiet er totalt uforutsigbart. Ledelsen har lovet å stemme mot enhver regjering som ikke tar hensyn til innvandringspolitikken.
Argumentene for isolasjon har ikke hengt helt sammen. Sverigedemokraterna stemte mot et budsjett som lå klart mot venstre, mens partiet i de fleste saker ligger på høyresiden. Et stort flertall av deres velgere ønsket også at partiets representanter skulle stemme mot det rødgrønne budsjettet. Det er ikke automatisk gitt at de vil stemme mot et blått budsjett.
Nå er det blitt enda mindre sannsynlig.
Etter at nyvalget ble utlyst har Sverigedemokraterna gått ytterligere frem på meningsmålingene. Det ser ut til å ha gitt effekt.
Torsdag varslet leder Göran Hägglund i Kristdemokraterna, et av sentrumspartiene i den borgerlige alliansen, at man ønsker omlegging i integrasjonspolitikken. I et innlegg i Dagens Nyheter foreslår han innstramning i de økonomiske bidragene. Lederen i et annet av mellompartiene, Jan Björklund i Folkpartiet, er ikke negativ til forslagene og sier at Sverige ikke har kapasitet til å ta imot de varslede 100.000 flyktninger neste år på en «humanitær måte».
Valgforskere er ikke overrasket.
– Spørsmålet var ikke om utspillet skulle komme, men når, sier Ann-Cathrine Jangar, statsviter og ekspert på høyreradikale partier ved Södertörns högskola til TT.
– Det er klart det handler om taktikk, å hindre at fler stemmer på Sverigedemokraterna og å ta tilbake stemmer som er gått dit, sier hun.
Reaksjonene fra rødgrønn side har vært harde. Maria Ferm i det innvandringsvennlige Miljöpartiet mener utspillene kan «forpeste hele samfunnsdebatten».
For svenske velgere kan utspillene ha gjort alternativene før det kommende valget klarere.
Sverigedemokraterna kommer igjen ganske sikkert til å havne på vippen mellom blokkene.
Blir den borgerlige blokken størst, kan den sannsynligvis få regjere i noenlunde fred, på grunn av signalene om en noe mer restriktiv innvandringspolitikk.
Skulle de rødgrønne bli størst – slik de ferskeste meningsmålingene tyder på – vil en eventuell regjering under Stefan Löfven være nødt til å søke støtte over blokkgrensen for å få vedtatt et nytt budsjett. Det kommer helt sikkert til å inneholde færre markeringssaker fra venstresiden enn det han la frem i høst. Det regnes også som sannsynlig at Miljöpartiet ikke blir med i noen ny regjering.
Etter 24 år i politisk isolasjon kan Sverigedemokraterna ha fått et slags gjennombrudd, ved at isfronten er brutt og andre partier i det hele tatt tar opp saken som opptar fløypartiet mest.
Les hele dagens avis her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.