Sverige går til nyvalg i mars, etter at fløypartiet Sverigedemokraterna stemte ned regjeringens budsjettforslag. Om resultatet blir likt dagens meningsmålinger, vil det ikke løse problemet med et parti ingen vil samarbeide med.
En fire måneders valgkamp vil uansett tære på, rett etter at man er ferdig med den forrige.
De fleste demokratier har dysfunksjonelle trekk. Nordmenn og briter har store problemer med å diskutere EU uten at følelsene renner over. Belgias vallonere og flamlendere har vanskelig for å godta at de deler mer enn konge og fotballag. Sverige klarer ikke å føre en rasjonell innvandringsdebatt.
På den ene siden er svenskene fantastiske. Når landet tar imot åtte ganger så mange flyktninger og asylsøkere som Norge og Danmark, viser den politiske eliten en generøsitet og humanisme andre europeiske ledere mangler.
Det er svært lite pent å si om Sverigedemokraterna (SD). Partiet har en forkvaklet analyse av innvandringen. Det er lite sammenheng i partiets andre politiske standpunkter.
Men SD er ikke noe brunt parti. I Europaparlamentet har det funnet sammen med eksentrikerne i Ukip og den uryddige flokken i Beppe Grillos Femstjernersbevegelse. De har styrt unna islamofobene i franske Front National og det nederlandske Frihetspartiet.
Det er også Sveriges tredje største parti, som fikk over 800.000 stemmer i september.
Den svenske krisen skyldes delvis elendig politisk håndverk fra statsminister Stefan Löfven. Først snekret han et venstrevridd budsjett – deretter ble han rasende fordi de borgerlige partiene ikke vil stemme for dette budsjettet og redde regjeringen.
Men det skyldes også at de etablerte partiene i Riksdagen har nektet å erkjenne at SD faktisk har et betydelig folkelig mandat. Det er brukt usmakelige metoder for å fryse dem ut. At mobbeofrene så bruker muligheten de får til å stikke kjepper i hjul for den etablerte eliten, burde knapt overraske.
Men det underliggende problemet er altså at man i svenske medier og i svensk politisk ordskifte knapt kan påpeke at massiv innvandring kan skape betydelige problemer, uten å bli utskjelt for å være rasist. Hadde vår milde hjemlige professor Grete Brochmann i Sverige lagt frem anbefalinger lik dem hun fremmet i rapporten om velferd og migrasjon i 2011, ville hun risikert å bli sammenlignet med Josef Goebbels.
Det er mange årsaker. En av dem er at Sverigedemokraterna ikke ble grunnlagt av folkelige figurer som Mogens Glistrup eller Anders Lange. Partiet har enkelte røtter i gjengen som klipper håret ukledelig kort og feirer Karl XIIs dødsdag med å banke opp innvandrere.
Hadde ikke Sverigedemokraterna eksistert, ville Sverige i dag ført en mer restriktiv innvandringspolitikk. Dagens politikk er for dyr og den fungerer for dårlig, skrev Dagens Industri på lederplass igår.
Eller kanskje vel så bra: Hadde Sverige hatt et parti som Fremskrittspartiet, som stort sett uttrykker sin innvandringsskepsis innenfor den politiske dannelsens rammer, ville svært mange av SDS velgere hatt et mer anstendig sted å levere sine stemmer. Et slikt parti ville også falt bedre inn i høyre-venstreaksen.
Men det har ikke Sverige. Hvis valgresultatet i mars blir som dagens meningsmålinger, er landet like langt. SD vil stadig sitte på vippen. Den mest sannsynlige utgangen blir en slags storkoalisjon, der blokkene går sammen om den økonomiske politikken. Det eneste stedet misfornøyde velgere da kan trekke er til ytterliggående partier på høyre og venstre fløy. Det vil hverken tjene Sverige eller demokratiet.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.