Statens energiselskap setter det politiske Norge i forlegenhet, tordnet tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe i helgen.
Forlegenheten består ifølge Borten Moe i at politikere som har gjort alt for at det skal lønne seg å bygge ut vindmøller i Norge, i forrige uke ble belønnet med at Statkraft skrotet den planlagte gigantinvesteringen i vindkraft på Fosen og i Snillfjord i Trøndelag.
Statkraft har nå et forklaringsproblem, fastslår Arbeiderpartiets Terje Aasland overfor Klassekampen.
Det ser riktignok litt pussig ut at Statkraft, som ifjor fikk tilført ti milliarder kroner i ny egenkapital for blant annet å investere mer i vindkraft, nå sier at dette ikke er lønnsomt likevel. Men forklaringsproblemet ville vært adskillig større dersom det brukte milliarder av skattebetalernes penger på ulønnsomme investeringer.
Men nå vil det ikke bli noe mer vindkraftubygging i Norge, innvender Borten Moe og andre politikere. I stedet vil utbyggingen bli lagt til Sverige som Norge har et felles sertifikatmarked med. Javel.
Spørsmålet er hvorfor det skulle være noe mål å få mer av denne utbyggingen i Norge når vindkraften, selv med de subsidiene som ligger i de grønne sertifikatene, er ulønnsom.
Jo, sier Statkrafts kritikere, det er fordi norske strømkunder betaler milliarder av kroner for grønne sertifikater. Basert på dagens sertifikatpriser vil det frem til 2035 koste strømkundene den nette sum av 48 milliarder kroner. Uten vindmøller på Fosen eller andre steder vil jo disse pengene være bortkastet. Norske kunder betaler, men pengene går til Sverige.
Det er her det begynner å bli vanskelig å følge logikken til Borten Moe og andre politikere som beklager Statskrafts avgjørelse.
Siden norske strømkunder er pålagt å subsidiere utbygging av fornybar kraft, hvilket i seg selv er en tvilsom måte å få ned utslipp av klimagasser på, bør altså staten bygge ulønnsomme vindmøller i tillegg?
Noe av poenget med sertifikatordningen er at markedet skal avgjøre hvor kraften bygges ut. Når markedet bestemmer, bygges kraften ut der den er mest lønnsom. Hvis svenske investorer av en eller annen grunn har lavere avkastningskrav enn Statkraft, hvorfor ikke la dem få bygge vindmøller? Så slipper vi i det minste å rasere norsk natur.
Ordningen med grønne sertifikater, som ble innført i 2012, pålegger strømkundene å betale en avgift som går til utbyggere av ny fornybar kraft. Bakgrunnen er et ønske fra EU om mer ren fornybar kraft og mindre skitten fossil kraft.
En forutsigbar virkning av sertifikatene er at de gir lavere produsentpris på elektrisk kraft. I Norge rammer det paradoksalt nok eiere av tradisjonelle vannkraftverk som nettopp produserer fornybar kraft. Siden kraftselskapene for en stor del eies av det offentlige, sendes regningen videre til landets innbyggere som, når kraftinntektene svikter, får valget mellom å betale mer skatt eller leve med et dårligere tilbud av offentlige tjenester.
Så kan en håpe at denne kostnaden oppveies av at økt eksport av norsk, fornybar kraft til resten av Europa erstatter kraft basert på kull eller annen fossil energi.
Det er imidlertid høyst usikkert.
I en studie fra 2009 publisert av Statistisk sentralbyrå viser for eksempel forskerne Christoph Böhringer og Knut Einar Rosendahl at kombinasjonen av grønne sertifikater og kvotemarked stimulerer kullkraft på bekostning av gasskraft.
Så politikerne har lagt alt til rette. Men mer sikkert enn at verden blir så mye grønnere, er at noen får en regning i posten.
Muligens er det ikke Statkraft som sitter igjen med det største forklaringsproblemet.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.