Søndag 1. mars skal den liberale opposisjonen i Russland etter planen gjennomføre en storstilt demonstrasjon mot president Vladimir Putin. Opposisjonslederen Aleksej Navalnij får ikke delta, til det er han for fryktet av regimet. Tidligere i uken ble han arrestert og fengslet for 15 dager, bare to dager etter at han slapp ut etter ett år i husarrest.
Sterke nasjonalistiske motkrefter mobiliserer og øker spenningen i Moskva. Forsmaken kom sist helg. Da demonstrerte 35.000 Putin-tilhengere for å markere at Russland ikke skulle oppleve en tilsvarende revolusjon som i Ukraina. Sammenstøtene mellom demonstranter og sikkerhetsstyrker på Majdan i Kiev for ett år siden, er blitt et skrekkens symbol for Putin og hans støttespillere.
Den russiske Anti-Majdan-bevegelsen samler flere grupperinger – mange er svært nasjonalistiske. Felles er støtte til Putin. «Antimajdan» har som mål å «forhindre en fargerevolusjon» i Russland. I intervjuer bekrefter medlemmene at de er forberedt på å bruke makt mot opposisjonen hvis det blir nødvendig.
Journalisten og aktivisten Alexander Podrabinek mener russiske myndigheter er i ferd med å etablere det han kaller «dødsskvadroner», militariserte sivile styrker som kan settes inn mot den liberale opposisjonen. 15. januar sto gruppen frem første gang, lot seg avbilde og gjennomførte en mindre demonstrasjon. Det liten tvil om at dette ikke er mors beste barn. Det minner om de paramilitære «titusjkiene» som president Janukovitsj satte inn mot demokratiforkjemperne på Majdan.
En viktig hensikt med Putin-regimets militære intervensjon i Ukraina er å forhindre at Kiev vender seg mot Vesten. Kreml frykter smitte fra demokrati-bevegelsen i Ukraina. Det er derfor ikke usannsynlig at regimet selv står bak «Antimajdan». Sikkerhetsstyrker og politi får et ekstra redskap til å slå ned opprør i Moskvas gater og på Den røde plass.
Ifølge den ugraderte vurderingen laget av norsk etterretningstjeneste, har Putin konsentrert stadig mer beslutningsmakt hos seg selv og en liten krets av konservative meningsfeller med bakgrunn i sikkerhetstjenestene og de militære. Etterretningen ser i dag få tegn til nær forestående regimeendring. Men det legges til at dersom den økonomiske situasjonen ikke bedrer seg, øker mulighetene for at krefter både innenfor og utenfor Kreml kan utfordre regimet.
I den labile situasjonen i Russland vil en regimeendring ikke nødvendigvis gå i demokratisk retning. Like gjerne kan nytt lederskap få en enda tydeligere nasjonalistisk profil, ifølge tjenesten.
Stadig flere eksperter på Russland tror sannsynligheten er større for et internt eliteopprør, et kupp, enn folkelig opprør. Donald N. Jensen ved Institute of Modern Russia minner om at i moderne russisk og sovjetisk historie er kupp en klassisk metode for å skifte ut ledere. Både Khrusjtsjov og Gorbatsjov mistet makten på denne måten. Det var også slik Putin erstattet Jeltsin.
De vestlige sanksjonene og fallet i oljeprisene rammer nå presidentens nærmeste støttespillere hardt. Noen viktige oligarker skal ha tapt mellom 20 og 70 prosent av formuene sine. I et system der penger og politisk makt er sammenfiltret, betyr det en politisk krise på toppen. Jensen mener det er liten tvil om at misfornøyde oligarker nå vurderer hvordan Putin kan fjernes uten at de selv får unngjelde. Visst nok er det bare «hardlinere» som nå aktivt støtter presidenten.
Hvis oljeprisen blir liggende lav og sanksjonene varer ved, begynner tiden å renne ut for Putin. En slik utvikling er ikke nødvendigvis positivt nytt for Vesten. Nye russiske makthavere kan vise seg å være enda mer nasjonalistiske, autoritære og brutale enn dagens.
Les også:
Brukt-prisene på elbil raser i USA
Pareto ga fra seg miliarder i siste øyeblikk
Les hele avisen her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.