I dag er det 25 år siden demokratiaktivister ble massakrert på Den himmelske freds plass. Kinesiske myndigheter markerer dagen med innstramning av sensuren.
Tilgangen til ulike Google-nettsider skal være stengt. Samtidig melder det offisielle kinesiske nyhetsbyrået Xinhua at myndighetene skal «rydde opp» i chattetjenester der brukerne kan «spre informasjon i stor skala og mobilisere følgere». Noe av det myndighetene nå skal jakte på, er folk som sprer «rykter», porno og terror.
Samtidig viser utviklingen i internettbruk i Kina at tilgang på informasjon, debatt og kritikk er større enn noensinne, spesielt via sosiale medier.
Vestlige sosiale medier som Twitter og Facebook er blokkert i Kina. Men kineserne har sine egne alternativer, blant annet Weibo, den kinesiske Twitter. Flere enn 300 millioner kinesere bruker sosiale medier, ifølge konsulentselskapet McKinsey.
Nå vokser også ulike tjenster for direktemeldinger kraftig. Den største – WeChat – vokste i 2013 ifølge selskapets egne tall fra 195 millioner aktive brukere i måneden til 355 millioner.
En forklaring på veksten i chattetjenestene er at de er mer private og i større grad har sluppet unna sensur. Men nå har syv chatteselskaper lovet å stanse spredning av «sjofel» informasjon.
Men hva er det sensurmyndighetene egentlig er ute etter? En undersøkelse forskere ved Harvard University publiserte ifjor, viser at forbløffende mye kritikk flyter fritt i sosiale medier i Kina.
Forskerne fanget opp meldinger før de var sensurert og kunne dermed telle hva slags meldinger sensuren slettet. Mange meldinger med skarp kritikk av myndighetene blir ikke sensurert i det hele tatt.
Et eksempel på et tema der undersøkelsen viser lite sensur, er ettbarnspolitikken. Et annet er utdannelse. Et tredje er korrupsjon. Et fjerde er høye kraftpriser. På alle disse områdene kan folk frese som de vil, ifølge undersøkelsen.
To ting som konsekvent blir tatt av sensuren, er pornografi og – ganske ironisk – kritikk av sensur. Sensuren var spesielt aktive da en student i 2011 kastet en sko på Fang Binxing, en av mørkemennene i utviklingen av internettsensuren.
Forskernes konklusjon er at sensuren slår til når den frykter at noe kan mobilisere til demonstrasjoner og aktivisme.
Et eksempel er meldinger om kunstneren og aktivisten Ai Weiwei. Det store flertallet av meldinger om dissidenten slapp usensurert ut i de sosiale mediene. Men da han ble arrestert i april 2011, ble nesten alle meldinger stanset av sensuren. Noe tilsvarende skjedde samme år i forbindelse med opptøyer i Zengcheng i juni og en miljøaksjon i mars-april.
Kinesiske nettbrukere kan altså mene og dele informasjon ganske fritt så lenge de ikke reelt utfordrer makten. Folk får være friere hver for seg, men ikke som gruppe. Slik beskytter kommunistpartiet sitt maktmonopol samtidig som det ved å la folk gi uttrykk for sine frustrasjoner, får et verktøy for å finne ut hva folk er opptatt av. Dårlig byluft er et godt eksempel. Når kommunistpartiet nå skjerper miljøpolitikken, er det et svar nettopp på folkelige protester.
Spørsmålet er hvor holdbar en strategi er der informasjon og meninger får flyte friere, men politisk aktivisme skal holdes nede. Den som får informasjon og kan mene sterkt, vil ofte ønske også å få til faktisk forandring. Myndighetene har sluppet løs noe de ikke helt kan styre.
– Internett bryter ned partiets kontroll over sannheten, sier Hu Jia, som selv var med på demonstrasjonene for 25 år siden og nå er intervjuet i Beijing av Los Angeles Times.
Han har husarrest, slik han ofte har på denne tiden av året.
Nyhetene om stram sensur rundt 25 årsdagen for massakren sier mye om hvilket grep kinesiske myndigheter fortsatt har om debatt og informasjon. Men når en mann som sitter i husarrest finner grunnlag for forsiktig optimisme, er det verdt å ta med seg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.