Statsminister Margaret Thatcher fikk tilnavnet «jernladyen» etter at hun svingte sparekniven over britiske budsjetter på 1980-tallet. Thatchers hestekur kan likevel bli husket som mild medisin når hennes partifelle, statsminister David Cameron, nå går løs på det britiske budsjettunderskuddet som i dag er på over 1500 milliarder kroner i året.
22. juni lovet finansminister George Osborne å fjerne det strukturelle underskuddet i løpet av fem år. Det sendte sjokkbølger gjennom departementene som fikk beskjed om å kutte opp til 25 prosent i utgiftene. Ikke noengang siden andre verdenskrig har noe britisk departement opplevd så drastiske nedskjæringer.
I helgen kom et nytt sjokk, da det gikk brev fra regjeringen om at embedsverket skulle legge planer for enda dypere kutt - opp mot 40 prosent.
Det eneste budsjettet som ser ut til å gå helt fri for kutt er det som går til bistand i fattige land. I helsebudsjettet skal direkte utgifter til helsetjenester skjermes. Skole- og forsvarsbudsjettene skal trimmes med «bare» 10-20 prosent.
Reaksjonene er mildt talt blandet.
Finansmarkedene reagerte umiddelbart positivt etter at Osborne presenterte sine første planer. Pundet styrket seg.
Også opinionen ser foreløpig ut til å ta dramatikken med en god porsjon britisk flegma - og erkjennelse av at Storbritannia har levd over evne. En meningsmåling fra Mori viser at dette er et av de seks mest populære budsjettene noen britisk finansminister har lagt frem siden 1970-tallet.
Finansminister Osborne opplevde at andelen briter som mener han gjør en god jobb steg fra 40 til 44 prosent - men også at andelen som mener han gjør en dårlig jobb steg fra 23 til 30 prosent.
Fagforeningene - som står langt sterkere i offentlig enn i privat sektor - varsler opprør, noe som ikke er helt overraskende. Anslag fra finansdepartementet går ut på at 600.000 jobber i offentlig sektor kan bli borte i løpet av de neste fem årene, når nær tilsvarende 1000 milliarder kroner skal spares.
Stemningen blir ikke bedre av at regjeringen planlegger kutt i etterbetalingen for offentlig ansatte som blir sagt opp. I dag kan grupper av statsansatte få opp mot seks års etterlønn. Regjeringen vil ha det ned mot det som er vanlig i privat sektor, der oppsagte bare kan regne med noen måneders etterbetaling.
Thatcher innskrenket streikeretten for å hindre at hennes økonomiske reformer ble slått tilbake av protester, slik det hadde skjedd med tidligere regjeringer. Ifølge britiske aviser planlegger Camerons regjeringen nye regelendringer for å stå bedre rustet i maktkampen etter at øksen faller.
Det vil skje den 20. oktober, når den endelige spareplanen blir lagt frem.
Før den tid kriges det med ord og de er harde nok. Yvette Cooper, Labours skyggeminister for velferdssaker, mener kuttplanene er «de verste for kvinner siden velferdsstaten ble skapt» og viser til beregninger at tre firedeler av kuttene vil ramme britiske kvinner.
Andre vet ikke riktig hva de skal tro. Analytikerne og kommentatorene var kjapt ute i helgen og påpekte at varselet om 40-prosents kutt var psykologisk krigføring, ment for å myke opp opinionen før man «bare» kutter 25 prosent (eller i noen tilfelle mindre) likevel.
Det kan vel beskrives som fattigmanns trøst.
Les også:
Fare for ny resesjon i Storbritannia
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.