– Ja, det er ikke noe høytflyvende. Akkurat nå er det «The Night Manager» av John le Carré, som er utrolig velskrevet og spennende. Slik bøkene hans pleier å være.
– Har du sett fjernsynsserien bygget på fortellingen?
– Nei. Jeg har tenkt å gjøre det, men jeg liker å ha lest boken først.
– Er dette typisk lesing for deg? Her siktes det ikke primært til det hotellfaglige som det henvises til i tittelen, men i sjangeren til Le Carré.
– Det er litt tilfeldig hva jeg leser. Jeg hopper ikke på det aller siste, men plukker opp bøker på flyplasser og etter tips og anbefalinger.
– Kan du komme på en bok som har vært spesielt viktig for deg?
– Den jeg har lest flest ganger er nok «Odysseen» av Homer.
– Det er den type replikk Nattbordet lever for.
– Jeg fikk en illustrert utgave for barn som åtteåring. Jeg fikk en utgave av «Iliaden» også, men det var særlig «Odysseen» som grep meg. Siden leste jeg den norske oversettelsen til Peter Østbye. Og nå leser jeg barneutgaven til mine egne barn.
– Har den kommet i nye opplag, eller leser du det faktiske eksemplaret som du selv fikk som åtteåring?
– Jeg leser det samme eksemplaret, ja.
– Nattbordets påstand er at skal man lese klassikere er det en enorm fordel å kjenne til handlingsforløpet fra før. Det går jo ikke an å vokse opp i den konteksten fortellingene utspiller seg i, derfor er man handikappet i utgangspunktet og trenger drahjelp.
– Ja, så kan man få med seg de språklige og kulturelle aspektene senere. Femfotverset, kan være vanskelig for barn å få med seg, så det må jeg oversette.
– Fått bruk for dette senere i livet?
– Nå må jeg tenke … Det er jo noen referanser man får med seg, Sting synger for eksempel om Skylla og Kharybdis. Vi har jo hver vår livsreise, det vil alltid være noen paralleller med Odyssevs.
– Faglitteratur?
– Det prøver jeg å holde unna nattbordet. Og jeg føler jeg ser så mye på skjerm som det er, så jeg foretrekker papir. Å hvile øynene på papir er en avkobling i seg selv.(Vilkår)

Allon Groth