– Du forteller DN at folk som leier hytte i Lillehammer-området, kan være troende til å gå inn i markedet for å kjøpe etterpå, så nå etter påske kan det bli fart og spenning. Men hva har du på nattbordet?
– Svært lite. Jeg leser sjelden bøker. Det ligger bilblader der.
– Hva er de beste bilbladene?
– Egentlig er det de tyske. Og så er det deres konkurrent, da, hehe. Bladet Motor til Hegnar og Finansavisen.
– Aldri hørt om. Har du en spisset interesse, eller er du opptatt av alt som har med fenomenet å gjøre?
– Det går hovedsakelig i tyske sportsbiler, og drømmen er Porsche 911. Det er den jeg jobber for, kan du si.
– Men har det hendt at du har lest bøker?
– Ja, den siste var nok «Wonderboy».
– Aha! Der denne spalte gjør en beskjeden gjesteopptreden. Du er nå midt i litteraturen, mann!
– Ja, nå er jeg midt i!
– Hvem anbefalte deg denne?
– Det var min kone.
– Det har hendt at herrer i denne spalten har oppgitt at deres kone leser betydelig mer enn de gjør selv.
– Ja, det er absolutt slik hos oss. Kona har med bøker på alle reiser, og ellers også.
– Barndom og tidlige ungdomsår? Var det noen bøker da?
– Jeg må ærlig si at det var lite bøker da også.
– Dette er ikke en konkurranse! Kun kartlegging av variasjonen.
– Den jeg husker best er nok «Veien til Agra».
– Et prima eksempel på utskjelt «orientalistisk» litteratur som ga generasjoner et empatisk og positivt inntrykk av fjerne himmelstrøk.
– Ellers gikk det mest i Donald, tenker jeg.
– Har du noen erfaring med hyttekjøperes forhold til bøker?
– Jeg har hatt flere hyttesalg der det henger igjen bokhyller og bøker og til og med familiealbum. «Inventaret er mest verdt der det står» pleier jeg å si, og det er det noen som tar vel bokstavelig og etterlater hyttebok og alt.
– Ah, andre folks hyttebøker! Der er det mye man oppdager!
– Ja, men jeg leser ikke disse, altså, eller blar i andres familiealbum.
– Det er nok mer noe for tvilsomme typer, ja. Som journalister.

Stig H. Svartor