– «Tørst». Og «Best på sykkel» av Thor Hushovd og Dag Otto Lauritzen.
– «Da har vi plassert deg», er spaltens refleksive respons. Men spør først: Er dette typisk lesing for deg?
– Det er det vel.
– Lest Nesbø tidligere? Mange har det.
– Jeg tror jeg har lest nesten alt av ham. Inklusive «Doktor Proktor»-bøkene for barna da de var små.
– Noen, ikke mange, men noen oppgir problemer med nivået av groteskeri hos Nesbø.
– Jeg har ikke noe problemer med det.
– Så hører det også til sjangeren. Sykler du selv?
– Ja. Motivasjonen er å sykle med gode venner, oppleve landskap. Og meditasjonen – den mentale treningen man får med seg.
– Lance Armstrongs biografi het «It's Not About the Bike», og det er jo en fengende tittel, men er det helt sant?
– Det er mannen som teller, selve sykkelen er bare moro. Det er vel som med bil. Man kommer seg greit fremover med det meste. Men noen finner ekstra glede i stor motor, fint interiør og fint eksteriør.
– Og det ligger vel i menneskets natur, å oppsøke smertegrensen for hva man selv tåler. Enten det er i fysiske eller økonomiske prestasjoner.
– Og som en belønning til seg selv.
– Store leseopplevelser som barn?
– «Ringenes herre», som jeg leste under dynen i en periode der konsentrasjonen om skolearbeidet ikke var så stort. Jeg hadde hele trilogien i én bok.
– Tilhørte du et miljø som leste denne samtidig?
– Overhodet ikke. Det var vel ikke så vanlig da heller. Jeg husker ikke helt hvordan jeg kom over den. Jeg hadde en periode på ungdomsskolen da jeg leste mye av det jeg fant i bokhyllene, Hamsun og Ibsen og alt. Men etter at jeg fikk en jobb der jeg leser mye, er det blitt mindre. Det er lenge siden jeg leste en klassiker nå.
– Men «Ringenes Herre» står kanskje tilfeldig plassert i riktig høyde?
– Yngstemann leser mye, og har prøvd seg litt på den. Men foreløbig synes han den er litt kjedelig.

Jens Christian Leonthin