– Lest ham tidligere?
– Nei, men jeg leste «Syngja» av Lars Amund Vaage, også nynorsk, og ble inspirert til å finne en annen forfatter som både fenger med språk og menneskeskildringer. Jeg leser samtidig Åsne Seierstads «En av oss». Jeg leser ofte flere bøker parallelt.
– Noe system på din lesing?
– Jeg er glad i å kjøpe bøker, men så kan det bli et opphold i lesingen og jeg kjøper meg en ny.
– Dette er som Nattbordet har det med trening. Full fres og friskt mot. Så opphold. Og deretter starte på bunn.
– Haha, ok. Jeg pleier å få avsluttet bøkene, men kommer jeg halvveis uten å bli fenget trenger jeg ikke lese ut. Jeg fikk «Et helt halvt år» av Jojo Moyes i gave, den om eutanasi. Så da måtte jeg lese den ut. Men den var veldig forutsigbar, det er det verste jeg vet.
– Jan Grues «Det blir ikke bedre» tar utgangspunkt i samme tema.
– Ja, jeg kjenner til dem.
– Den er god! Send den i retur som hevn!
– En glimrende idé!
– Kommer du på noen bok som har vært spesielt viktig?
– «Styrtet engel» av Per Olov Enquist har jeg lest to ganger, det var en sterk leseopplevelse, uten at jeg kan si jeg har skjønt noe av den. Men den treffer nok på et språkløst sted i meg.
– Tidlig lesing?
– Jeg hadde en tante som ikke hadde barn selv, men var opptatt av at vi skulle lese. Hun ga oss bok om Florence Nightingale og «Onkel Toms hytte». Veldig ... verdimetta bøker. Og så var det en som het «Kineserpiken Sa Tu Sai», som jeg fikk lest for meg da jeg var i femårsalderen og som gjorde veldig inntrykk.
– Din tante tok ansvar for dannelsen deres! Foreldre, derimot, ender fort opp med å tilby skjerm og radioaktivt slikk.
– Ja, hun innførte en type helter og skjebner som nok har påvirket lesevanene mine som voksen.
– Noen bok du skulle ønske du hadde lest?
– «Monstermenneske» av Kjersti Annesdatter Skomsvold, for eksempel. Men jeg leser for lite. «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg» var ustyrtelig morsom.

Camilla Moneta