– Haha. Tuller du med meg?
– Dette er alvor, blodig alvor. Gi lillefingeren til DN i en reportasje den ene dagen, og denne spalten halser etter et døgn senere.
– Ja, jeg har ofte lurt på hva jeg ville sagt.
– Nattbordet har en forestilling om at med riktige spørsmål blir enhver samtale om bøker interessant. Det er ikke en konkurranse i å huske navn og titler.
–Det er godt du sier, jeg må innrømme at i det siste har lesing stort sett skjedd på Ipaden. Jeg er generelt interessert i veldig mye, og lar meg fort rive med av slike emner i den tiden jeg til rådighet for lesing.
– Brått har man både Wikipedia-siden om mongolsk historie og en rapport om nanoteknologi åpen samtidig!
– Ja, det går fort den veien. Da jeg leste gikk det for eksempel i Jo Nesbø, jeg har nok lest de aller fleste av ham. Og tempelridderserien til Jan Guillou. Der får man jo også med seg historie, sikkert godt omskrevet riktignok. Men jeg faller fort inn i den sjangeren der, jeg synes det er spennende når historie utgjør en del av fortellingen. Går man langt tilbake var også «Og bakom synger skogene» viktig.
– Trygve Gulbranssens klassiker. Men den ser ut til å ramle ut som norsk fellesreferanse.
– Det er i så fall synd.
– Hvordan kom du over serien? For mange er det noe forlokkende med foreldrenes innbundne utgaver, med dunst av tidligere tider.
– Det var rett og slett på anbefaling av en venn, som er veldig flink til å lese og til å tipse. En forfatter som var viktig en stund var Ayn Rand, med den om arkitekten som bygger skyskrapere.
– «Kildens utspring», om den kompromissløse Howard Roark.
– Ja, det er jo særlig aktuelt med tanke på det jeg jobber med nå, hvordan får eiendomsutviklere til å gjøre en forskjell. Det er veldig spennende å observere hvordan menneskelig adferd formes av hvordan man bor og lever. Vi har vært med på utviklingen av Barcode, og det har vært en interessant prosess å selge boliger som har vært såpass unorske.(Vilkår)

På nattbordet: Mikkel Røisland