– Det må jeg innrømme, at lesevanene har vært mye bedre tidligere enn de har vært i det siste.
– Men nå går du av som «statssekretær og spinndoktor» melder Dagens Næringsliv! Så nå blir det vei i vellinga.
– Ja, ambisjonene er der.
– Hva slags bøker blir det da snakk om?
– Jeg er særlig glad i biografier og i historiske romaner. Og så liker jeg å lese krim for å koble av.
– Hva slags krim.
– Nå er det jo veldig lett å nevne Jo Nesbø. Men jeg leste også den siste til han NAV-rådgiveren i Leknes, Frode Granhus, som dessverre døde nå nylig.
– Utgitt i mange land men dukket opp i denne spalten først i det aller siste. Det er han som skrev om inspektør Rino Carlsen i Vesterålen, ikke sant?
– Ja, nå hører jeg til de som synes at Vesterålen er vakrere, men handlingen hos ham utspiller seg i Lofoten. Jeg fikk den siste boken hans av Erna.
– Apropos biografier og historiske romaner, noen spesiell fase eller verdensområde som fenger spesielt?
– Det henger jo litt sammen med faget, men det blir særlig om politikk og samfunn i Norge de siste femti årene.
– Men har du fått lest de aller siste biografiene fortløpende? Eller ligger og ulmer de i bokhyllen hjemme?
– Den til Stoltenberg fikk jeg lest.
– Full av sjokkmateriale, eller mest bekreftelser?
– Det var ingenting som sjokkerte meg, men det var interessant å lese hans fremstilling. Jeg har sans og respekt for Stoltenberg.
– Tidlige leseopplevelser?
– «Sofies verden». Jeg kjøpte den for egne penger, jeg husker ikke hvor gammel jeg var. Jeg tok den med meg på en familiereise.
– Hvordan har lesevanene dine endret seg gjennom voksenlivet?
– Det har gått opp og ned, og som sagt mer ned i det siste. Jeg har sans for historie, som bøkene til Conn Iggulden og hans norske motpart, Jan Ove Ekeberg.
– Igguldens «Djengis Khan»?
– Ja, og om historien rundt Caesar, som jeg er spesielt opptatt av.
– Rent journalistfaglig er det tilfredsstillende når en statssekretær leser om Djengis Khan og fordyper seg i Caesar.
– Jeg forstår den. (Vilkår)

På nattbordet: Sigbjørn Aanes