– Der har jeg to stykker som jeg holder på med. Pluss en som jeg akkurat er ferdig med, men som var så sterk at jeg ikke har klart å fjerne den fra nattbordet ennå. Det er «Alle dør alene» av Hans Fallada.
– Trompetfanfare og pauker for klassiker.
– Jeg har alltid vært interessert i dem som tør stå imot meninger som jeg selv ikke ser noe rasjonale i. Bare alle hadde gjort de små motstandshandlingene, ville summen blitt at alt hadde gått så mye bedre. Det å tørre å stå imot den frykten. Jeg føler det er en vekker for egen del. Det blir lett til at man tar enkleste utvei for å unngå støy, og da har jeg nok tråkket noen på tærne.
– Ironien ligger i at viser man konsekvent mot og ærlighet, unngår man å skape støy og misforståelser. Men da må man forsake de kortsiktige gledene.
– Det er sterkt å tenke på at denne boken er 60 år gammel. Jeg har også en annen liggende som har betydd mye for meg, Henning Mankell, men nå kommer jeg i farten ikke på tittelen. Det er noe med sko …
– Sikker på at det ikke var noe med gummistøvler?
– Nei, «Svenske gummistøvler», det er oppfølgeren … Jo! «Italienske sko». Dette med at en skomaker trenger det perfekte emne for å lage en sko – at utgangspunktet må være riktig. Jeg har også en enklere en, «Katharina-koden» av Jørn Lier Horst.
– Kan du huske hvordan lesingen startet?
– Ja. Etter Hardyguttene og Bobsybarna ble jeg veldig interessert i historiske bøker. Om Jeanne d'Arc og Florence Nightingale, hva het de?
– «Historien om».
– Ja! Og jeg gleder meg til sommeren, jeg snakket nylig med datteren min om «Bienes historie».
– Din fortjeneste at hun leser?
– Det skal jeg ikke ta æren for. Hun hadde kartotek over bøkene sine som liten. Hun fikk mye bøker av faren min. Han pleide ta meg med i Narvesen hver eneste mandag for å velge ut bøker han skulle lese i uken som kom. Var jeg tålmodig, fikk jeg fotballbladet Goal.(Vilkår)

På nattbordet: Thor-Christian Haugland