– Pacta er en av Norges mest lønnsomme bedrifter. Samtidig passer dere på at det ikke jobbes for mye! Men nok om det. Hva har du på nattbordet?
– Jeg har to bøker som jeg holder på med nå. Den ene er den siste til Tomas Espedal, «Året». Men den har ikke fenget like mye som hans tidligere bøker.
– Dette er den som er skrevet i en slags elegisk stil, med løs høyremarg?
– Ja. Mer kortprosaaktig enn han har vært tidligere. Det er ikke den type bok man plukker opp og legger fra seg og plukker opp igjen, så jeg har egentlig lagt den til side for å starte på denne Napoli-serien til Ferrante, og leser nå «Mi briljante venninne».
– Det er nesten kun kvinner som oppgir at de leser denne. Slik slagside sier ikke noe udelt positivt om kjønnet som helt har avstått fra å vise noen interesse.
– Jeg vurderte om jeg skulle starte på den, men fikk såpass mye tilbakemeldinger på at den er god.
– Hva var det som fikk deg til å velge Espedal?
– Jeg har lest alt han har skrevet siden «Gå». Jeg tror det må ha vært en fjernsynsreportasje jeg så med ham, som gjorde meg interessert.
– Han fortalte i intervju en gang at «vi må slutte med de gode historiene». Det er jo noe i det.
– Haha, han kan være god i intervjuer. Han har også sagt at han ønsker seg tilbake til de 700 leserne han hadde før «Gå».
– Kan du komme på en viktig bok for deg?
– På videregående hadde vi en veldig god norsklærer som skapte mye leseglede. Særlig blant guttene, faktisk. Det gjorde at Rolf Jacobsen, Olav H. Hauge og Jan Erik Vold ble viktige, særlig Jacobsen.
– Disse lærerne må hylles. Husker du navnet hans?
– Bjørgo ... hva var fornavnet. Inge! Inge Bjørgo. Etter det gikk det i Dag Solstad, mørke ting som Beckett. Nå i det siste har det vært Knausgård og Harstad. «Max, Mischa & Tetoffensiven» av Johan Harstad er nok den boken jeg anbefaler oftest når folk spør om lesetips. Den er jo lang som et ondt år. Men jeg hadde stor glede av den.
– Når får du lest?
– Hvis ikke en podkast forstyrrer, får jeg lest på toget til jobb.

Steffen Kvisler