Arbeiderpartiet ville at Norge skulle være blant de første i rekka til å anerkjenne en palestinsk stat, men det toget har gått. Palestina er allerede anerkjent av 135 land.
Arbeiderpartiet (Ap) åpner for anerkjennelse av staten Palestina, noe SV til nå har vært alene om å gjøre i Norge. Ap argumenterte inntil nylig med at de ønsket å anerkjenne en realitet, ikke en visjon. Men om partiet får regjeringsmakt, vil ikke en fredsavtale måtte være på plass før anerkjennelse, sa partileder Jonas Gahr Støre under oppsummeringen av landsmøtets første dag torsdag.
Siste ord
Regjeringen avviser anerkjennelse ut fra samme begrunnelse som Ap inntil nylig ga. Og om det mot formodning skulle bli et stortingsflertall for anerkjennelse, havner Norge i samme kategori som land som Storbritannia, Frankrike, Irland, Portugal og Spania. Der har nasjonalforsamlingene bedt regjeringene om å anerkjenne Palestina, uten at dette til nå har skjedd.
Sverige og sju andre EU-land har derimot gått til full anerkjennelse, mens EU-parlamentet nøyer seg med å støtte anerkjennelse «i prinsippet».
Norsk håp
Norsk politikk har hittil vært å klamre seg til håpet om at Oslo-avtalen fra 1993 skal lede til en tostatsløsning.
Håpet svant da Benjamin Netanyahu ble valgt til statsminister i spissen for en høyrekoalisjon i Israel i 2009. Alt åtte år tidligere sa Netanyahu, som også var statsminister fra 1996 til 1999, at Oslo-avtalen var gravlagt.
Før valget i mars i år, der Netanyahu ble gjenvalgt, lovet han at en palestinsk stat aldri vil se dagens lys i hans regjeringstid. Det fikk debatten om anerkjennelse av Palestina til å skyte fart, også i Arbeiderpartiet.
– Jeg tror vi må slå fast at de som ikke har anerkjent Palestina, har ventet på en avtale mellom Israel og Palestina. Som utenriksminister sa jeg at vi gjerne ville være blant de første til å gjøre dette, sier Støre.
Blant de siste
Snarere enn å bli blant de første, kommer Norge uansett til å bli blant de siste land i verden til å anerkjenne staten Palestina.
135 land, 70 prosent av FNs medlemsland, som representerer 80 prosent av jordas befolkning, har alt anerkjent den palestinske staten.
Allerede i 1988, kort tid etter at Yasser Arafat hadde proklamert en palestinsk stat på Vestbredden og Gazastripen med Jerusalem som hovedstad, var Palestina anerkjent av nærmere 100 land.
Håpet sluknet
Oslo-avtalen tente et håp om en forhandlingsløsning, men dette sluknet i takt med at Israel bosatte stadig flere innbyggere i de okkuperte områdene.
Over 700.000 israelere lever nå i et lappeteppe av bosetninger, som er i strid med Genèvekonvensjonene og blir fordømt internasjonalt.
Erkjennelsen av at fredsprosessen i realiteten er død, har sittet langt inne i Norge, som i det lengste har håpet på ny forhandlingsvilje.
Anerkjente Israel
Enkelte hevder at man umulig kan anerkjenne en palestinsk stat som ikke anerkjennes av Israel, eller en stat hvor grensene ikke er fastlagt, men historiske paralleller forteller det motsatte.
Norge anerkjente staten Israel alt i februar 1949, til tross for at FNs sikkerhetsråd to ganger hadde sagt nei til anerkjennelse og den nye statens grenser ikke var fastsatt gjennom våpenhvileavtaler med nabolandene.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.