– Det har i Aftenposten kommet fram nye opplysninger som gjør det nødvendig å spørre statsråden om hennes oppfatning, sier komitéleder Martin Kolberg (Ap) til NTB.
Aftenposten skriver at det allerede i 2004 ble gjennomført en konsernrevisjon av bankens filial i Luxembourg. Det står i motstrid til hva styreleder Anne Carine Tanum tidligere har sagt.
– Inntil nå har statsråden stilt seg ensidig bak DNB-styrets forståelse og uttrykt tillit til styret. Da er det viktig å høre hva hun mener om dette nye som har kommet fram, sier Kolberg.
Ifølge DNBs tidligere konsernrevisor Harald Jægtnes satt Tanum i 2004 i bankens revisjonsutvalg som gikk gjennom revisjonsrapportene. Han har i et brev til Næringsdepartementet gått hardt ut mot Tanum, etter at hun la skylden på DNBs konsernrevisjon, som Jægtnes tidligere ledet.
Kritisk til interngransking
Brev har gått fram og tilbake mellom statsråden og kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget siden april, da det gjennom de såkalte Panama-papirene ble kjent at DNBs filial i Luxembourg i en årrekke har tilbudt kunder å investere i skatteparadiset Seychellene.
– Det store spørsmålet: Hvordan kunne dette skje når alle mente at det ikke skulle skje, står fremdeles ubesvart, sier Kolberg.
DNB-styret oppnevnte i etterkant av avsløringene advokatfirmaet Hjort til å gjennomføre en intern gransking, en gransking som fra flere hold har blitt beskyldt for å ikke være uavhengig nok.
Granskingsrapporten er blant annet kritisert for å ikke inneholde opplysninger om mandatet DNB-styret ga granskerne. Kontrollkomiteen spurte Mæland om bakgrunnen for dette i forrige brev, noe hun ikke svarte konkret på.
– Derfor stiller vi nå spørsmålet på nytt, sier Kolberg.
Han sier det er vesentlig å få innsikt i om DNB-styret påla granskerne begrensninger og skranker av noe slag.
Uavhengige granskninger
Revisjonsrapporten fra 2004 er heller ikke gjengitt i Hjort-rapporten. Det er en annen grunn til å være skeptisk til granskingen, mener Kolberg.
Han mener DNB-saken bør bidra til å presse fram en diskusjon om det skal settes krav om uavhengige granskinger av selskaper hvor staten er tungt inne som eier.
– Vi har nå hatt flere statlige selskaper som har vært enten direkte involvert i ulovligheter eller i gråsonesituasjoner, hvor det har vært nødvendig med en gjennomgang. Spørsmålet er slike gjennomganger skal styres av selskapet selv, eller av eiersiden, sier Kolberg. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
