Ifølge Danmarks Radio (DR), som først omtalte saken, er det snakk om opplysninger fra 320 danske saker, som vedrører mellom 500 og 600 skattytere.
Danmarks skatteminister Karstein Lauritzen sier at han har overveid beslutningen grundig. Han understreker at det er viktig til å ta hensyn til hvor opplysningene kommer fra.
– På den andre siden har man hensynet til at vi med stor sannsynlighet kan komme over dansker som ikke har betalt den skatten de skal, og som har skjult pengene sine i skatteparadiser, sier han.
– Trolig lovlig
Prisen danske myndigheter skal betale til den anonyme kilden er ikke fastsatt, men skatteministeren bekrefter at det er snakk om et engangsbeløp i millionklassen.
Jussprofessor Lars Bo Langsted ved Aalborg Universitet mener at kjøpet av opplysningene etter alt å dømme er innenfor rammene til dansk lov.
– Juridisk er vi i en form for gråsone, hvor det heller mot at det ikke er noe ulovlig i det. Opplysningene stammer muligens fra noe straffbart, men det vet vi ikke helt. Og det hensynet som ligger bak – at man vil oppklare forbrytelser begått mot den danske stat – taler selvfølgelig for at man kan gå meget langt, sier han.
DNB utleverer info
I Norge knyttet Panama-lekkasjen seg i stor grad til avsløringen om at DNB gjennom sin Luxembourg-filial har hjulpet nordmenn til å opprette postboksselskaper i skatteparadis. DNB har gjort det klart at de vil utlevere informasjon om sine Luxembourg-kunder til norske skattemyndigheter.
Utover dette er det ikke kjent hvilke dokumenter norske skattemyndigheter sitter på. Skatteetaten opplyste i april at de gjennom «etablerte internasjonale samarbeidsfora» har «opprettet dialog med sikte på å få tilgang til dokumentene».
Har fått stikkprøver
Lekkasjen kjent som Panama Papers består av 11,5 millioner dokumenter fra advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama. De ble først lekket anonymt til den tyske avisen Süddeutsche Zeitung, som igjen delte dem med det internasjonale journalistnettverket ICIJ for å få hjelp med å analysere materialet.
Rundt 400 journalister fra mer enn 100 mediebedrifter, deriblant Aftenposten, har deltatt i analysearbeidet som har resultert i en rekke artikler fra april i år.
Danske skattemyndigheter sier at de ikke vet noe om hvem deres kilde er, og at all kontakt har vært fullstendig kryptert.
Myndighetene har allerede gjennomgått en stikkprøve av deler av datamaterialet, som de har fått uten å betale noe for det. (©NTB) (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.