Det kommer fram i en uttalelse fra presidentens kontor.
Papandreou og Samaras kom sammen i et møte med president Karolos Papoulias søndag kveld, og Papoulias har invitert partene til å møtes igjen mandag. Da skal det avgjøres hvem som skal lede samlingsregjeringen.
Papandreou har imidlertid allerede gjort det klart at han ikke er interessert i å lede en ny regjering i det gjeldstyngede landet.
– I morgen skal statsministeren og opposisjonslederen diskutere hvem som skal lede den nye regjeringen, står det i uttalelsen.
Det kom ikke fram av uttalelsen hvor lenge den midlertidige regjeringen skal sitte, men før møtet med presidenten søndag sa Papandreou at det ikke kan holdes valg i Hellas før i februar eller mars neste år.
Press
Papandreou sa tidlig at han ikke ville gå før landet har en samlingsregjering, Samaras ville ikke snakke om samlingsregjering før Papandreou var gått av. Og for å legge press på begge, sa president Karolos Papoulias at han ikke ville ta imot noen av dem til samtaler før de var blitt enige om prosedyren. Et klassisk gresk drama, med andre ord.
Litt etter klokken 18.30 norsk tid så det imidlertid ut til å være bevegelse. Da kalte presidenten inn til et møte med lederne for de to største partiene.
Den jevne greker spør seg nå hvem som skal lede landet videre gjennom krisen.
Langdrygt
De to partilederne sto lenge steilt mot hverandre.
– Det vil ikke være mulig å finne en løsning før Papandreou har bestemt seg for hva han vil gjøre. Jeg har bestemt meg for å hjelpe til. Forutsatt at han går av, vil alt gå som planlagt, sa Samaras søndag ettermiddag. Senere på kvelden tydet signalene på at Samaras er på glid til å snakke om en samlingsregjering.
Ifølge Telemachos Hitiris, en parlamentariker fra PASOK, er det avgjørende at en avtale kommer på plass søndag.
– Alt må bli gjort i dag, hvis ikke blir det et helvete i morgen, sa han til gresk fjernsyn søndag.
Må skape ro
Ifølge Samaras, som er leder i opposisjonspartiet Nytt demokrati, er det viktig å sende et budskap til omverdenen om stabilitet og pålitelighet fra Hellas' side.
Samaras krevde opprinnelig at det skulle holdes nyvalg raskt. Det ville trolig tjene Nytt demokrati. Papandreou motsatte seg en slik løsning, og sa til sin regjeringskolleger søndag at valget ikke bør holdes før i februar eller mars.
Spekulasjonene har gått høyt om hvem som kommer til å lede koalisjonsregjeringen. Finansminister Evangelos Venizelos er et av de heteste navnene, Lucas Papademos, tidligere visepresident i Den europeiske sentralbank (ECB), et annet.
Fakta om gresk økonomi
* Hellas er på vei inn i sitt fjerde år med resesjon
* Rekordhøy arbeidsledighet
* Gjeldsbyrde på 350 milliarder euro, 2.704 milliarder norske kroner (nesten 170 prosent av BNP) og har store underskudd på statsfinansene
* Som følge av at landet siden mai 2010 er påført «strafferenter» på kapitalmarkedene, har Hellas måttet ta opp nødlån fra IMF og de andre eurolandene for å klare seg
* På kort sikt må Hellas skaffe rundt 10,5 milliarder euro (rundt 81 milliarder norske kroner) innen årsskiftet for å refinansiere obligasjonslån som løper ut og samtidig ha råd til å betale lønninger til offentlig ansatte samt pensjonen til to millioner pensjonister (©NTB)
LES OGSÅ: - Vi burde sagt at Hellas er et håpløst tilfelle - la dem seile sin egen sjø
- Hellas bør behandles som et konkursbo (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.