Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius presenterte lørdag det han håper blir det endelige utkastet til ny klimaavtale i Paris.
Det brøt ut applaus i plenumssalen på klimatoppmøtet da Fabius la frem utkastet. Ministre fra nærmere 200 land skal nå vurdere om de kan godta det. I det endelige utkastet slås det fast at landenes frivillige nasjonale utslippsmål skal gjennomgås hvert femte år, ifølge Fabius.
– Avtaleteksten dere har foran dere, er historisk, erklærte FNs generalsekretær Ban Ki-moon.
To grader
Landene setter som mål at den globale oppvarmingen ikke skal overstige 2 grader, men at de vil gjøre et forsøk på å holde seg under 1,5 grader.
Franske myndigheter har omtalt teksten som det endelige utkastet og sterkt oppfordret landene til å vedta den.
Signaler fra flere av de viktigste landene tyder på at landene nå kan være enige eller nær enighet om en avtale.
– Vår felles innsats utgjør mer enn summen av hva vi gjør hver for oss, sa Fabius, som satt mellom Frankrikes president François Hollande og FNs generalsekretær Ban Ki-moon i plenumssalen.
- Løsningen ligger der
Han ba verdens ledere om å fortsette klimaarbeidet i kompromissets ånd.
– Vi er kommet til et avgjørende øyeblikk på en lang reise som har vart i årtier, sa FN-sjefen.
Videre mente Ban Ki-moon at avslutningen er i sikte.
- La oss nå gjøre jobben ferdig. Milliarder av mennesker setter sin lit til deres klokskap, understreket han i sin appell til verdens ledere., la han til.
Ban understreket også at løsningene på klimautfordringene nå ligger på bordet, og han ba utviklingsland om å spille en stadig mer aktiv rolle i prosessen fremover.
– La oss ha motet til å gripe dette øyeblikket. Jeg ser fram til å møte dere senere i dag for å feire denne avtalen.
Ett spørsmål gjenstår
Frankrikes president François Hollande snakket også til forsamlingen under fremleggelsen av utkastet.
- Bare ett relevant spørsmål gjenstår, og dere er de eneste som kan svare på det, sa Hollande til forsamlingen.
Han utdypet:
- Spørsmålet er: «Ønsker vi en avtale, eller ønsker vi det ikke». Hvis dere vedtar den, vil denne teksten bli den første universelle avtalen om klimapolitikk. Dere vil ta et valg, for deres eget land og verdensdel, men også for verden som sådan. Dette vil være et sprang for menneskeheten, sa han.
Verden må ikke la fiaskoen fra København gjenta seg, advarte den franske presidenten.
– Vi må ta det siste skrittet, skrittet som gjør det mulig for oss å nå vårt mål, sa Hollande.
Finansieringstak
Den nye klimaavtalen setter et minstekrav på 100 milliarder dollar i året for hvor mye penger som skal samles sammen til å finansiere klimatiltak i utviklingsland.
I avtalen er 100 milliarder dollar satt som gulv for klimafinansieringen etter 2020, opplyste Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius da han presenterte hovedtrekkene i avtaleforslaget lørdag.
Det betyr at nivået på finansiering som verdenssamfunnet allerede har satt seg som mål å nå senest i 2020, blir videreført på minst samme nivå.
Samtidig heter det i avtalen at det skal settes et nytt mål for finansieringen innen 2025, ifølge Fabius. Den nye avtaleteksten studeres nå av de rundt 195 landene som deltar i klimaforhandlingene, og som senere lørdag skal ta stilling til den.
Ikke bindende
Det spiller liten rolle at utslippsmålene i den nye klimaavtalen ikke blir juridisk bindende, mener statsviter Endre Tvinnereim.
At landene på klimatoppmøtet i Paris ikke vil bli folkerettslig forpliktet til å oppfylle målene sine, har lenge vært klart.
En av årsakene er at en avtale med bindende utslippsmål krever godkjenning i den amerikanske Kongressen hvis USA skal være med. Der ville avtale høyst sannsynlig blitt avvist. Tvinnereim mener imidlertid at avtalens juridiske status er av liten betydning.
– Det er ikke viktig om utslippsmålene blir såkalt bindende, sier han på telefon til NTB.
Hvis landene bryter løftene sine, er det vanskelig å straffe dem, påpeker statsviteren. Dette gjelder uansett om løftene er juridisk bindende eller ei.
– FN kan ikke sende kommissærer rundt i verden og stenge kullkraftverk og oljeraffinerier hos land som ikke oppfører seg.
I stedet framhever Tvinnereim signaleffekten til den nye klimaavtalen. Den kan overbevise private selskaper over hele verden om at landene på toppmøtet mener alvor når de lover å bekjempe utslippene av klimagasser. Blir bedriftene overbevist om at de nasjonale reguleringene av klimautslipp gradvis strammes inn, vil de investere mindre i kullkraft og annen virksomhet med store utslipp, tror Tvinnereim, som er ansatt ved Uni Research Rokkansenteret i Bergen.
Legger listen høyt
Dersom det endelige avtaleutkastet blir stående, vil det være et klimapolitisk vendepunkt, fastslår Bellona-leder Frederic Hauge.
– En forpliktelse til 2 grader pluss etterstrebelse til 1,5 grader er en tydelig anerkjennelse av alvoret vi står overfor. Dette gir grunnlag for ekstra press på statene til å gå i gang med effektfulle tiltak allerede nå, sier han.
Hele prestisjen til Frankrike står nå på spill, mener Hauge, som sier utenriksminister Laurent Fabius har lagt lista svært høyt.
– La det være klinkende klart: Blir dette utkastet en realitet, må norske utslipp reduseres kraftig, sier Hauge i en skriftlig uttalelse mens det som kan bli det siste avtaleutkastet fra klimakonferansen, legges fram.
- Krever oljestopp
Forslaget i i utkastet om et 1,5-gradersmål, krever at Norge stopper oljefesten i Arktis, sier NU-leder Arnstein Vestre.
– Det er ikke plass til norsk arktisk olje i en 2 grader varmere verden, langt mindre 1,5 grader. Konsekvensen av dette må være ny klimapolitikk. Det vil være uansvarlig om regjeringen ikke tar konsekvensene og avlyser de nye planlagte tildelingene til oljeindustrien, sier Arnstein Vestre, leder i Natur og Ungdom (NU).
Norge har satt seg som mål å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030, i samarbeid med EU. Natur og Ungdom mener dette krever høyere norske mål.
– Hvis Norge mener alvor med at vi skal unngå 1,5 graders oppvarming, må sterkere tiltak til, sier Vestre.
Les også: Så partneren selge idéen og hoppe av til en godt betalt jobb
Disse topper lønningslisten fem år etter utdannelsen
Avlyser oljepris på 20 dollar fatet
Se også:
Hvordan lykkes som gründer?
