Like daler – ulike verdener

– Vi liker ikke Modølingene!

Kommentaren fra tiendeklassingen får de seks andre ungdomsskoleelevene til å le i klasserommet på Bergo, øverst i Eksingedalen i Hordaland. De er i ferd med å avslutte skoledagen i den lille skolestuen fra tidlig 1970-tall – en lav trebygning som delvis er holdt i hop og innredet takket være foreldredugnader og inntekter fra elevenes søndagskafé. Utenfor, i vårsolen, åpenbarer smeltevannet store hull i asfalten på den trange bygdeveien.

De snakker om den styrtrike nabokommunen Modalen på andre siden av fjellet.

Forskjellene på Modalen og Eksingedalen er et eksempel på hvordan kommunegrensene i Norge gir store utslag. Begge dalførene har et par hundre innbyggere og store kraftutbygginger. Men der Modalen får beholde kraftinntektene selv, går kraftkronene fra Eksingedalen inn i kommunekassen i Dale, en times kjøretur unna. Eksingedalen er nemlig del av vidstrakte Vaksdal kommune, en langt fattigere kommune med over ti ganger så mange innbyggere som Modalen.

Nå kan kommunegrensene i dette området stå for fall. Regjeringen ønsker nemlig at antall kommuner skal reduseres kraftig fra dagens 428. Regjeringens ekspertutvalg anbefalte i slutten av mars at norske kommuner skal ha en minstestørrelse på 15.000–20.000 innbyggere. Begrunnelsen er at antall oppgaver som er lagt på kommunene, har steget dramatisk siden forrige kommunereform på 1960-tallet. Kravene til kompetanse har steget kraftig, blant annet innenfor psykisk helsevern og barnehagedrift.

Modalen vokser

Over fjellet klinger hammerslagene. I tettstedet Mo er den lokale snekkeren Robert Helland i gang med å oppføre enda en enebolig. Han sier han har mye å gjøre. Nyetablerere i Modalen får en kvart million kroner av kommunen for å bygge hus her. Dermed har det vokst frem en helt ny gate med bolighus i Mo. De ligger her på rekke og rad, opplyst av solen som såvidt har begynt å nå ned i den smale dalbunnen etter en mørk vinter.

Ordfører Knut Moe er godt fornøyd der han går gjennom det nye boligstrøket. Han har lykkes i å skape folkevekst i Norges nest minst folkerike kommune. Nå har verden 370 modøler. Moe har blant annet vært på Island for å rekruttere nye innbyggere, og et par derfra driver det nye gjestehuset i bygda. Han har fått bygget et stort velferdssenter med svømmehall, bowlingbane og bibliotek kalt Bryggjeslottet. Han har fått fibernett lagt inn. Telenor bruker kommunen som laboratorium for å erstatte fasttelefon med mobiler. Innbyggerne får billig strøm. Bøndene kan få dekket en tredjedel av investeringen hvis de bygger nye driftsbygninger.

– Om det er rettferdig? Husk at Modalen var fattig frem til 1980. Andre deler av landet var rike før. Ingen tenkte på Modalen da. Vi har en verdiskaping her som tilfører storsamfunnet flere hundre millioner kroner i året, sier Moe.

Han sier at Modalen tar ut rundt 50 millioner kroner i kraftinntekter fra BKKs anlegg i året, gjennom eiendomsskatt og konsesjonskraft. Dermed er både brutto driftsinntekter og brutto driftskostnader mer enn tre ganger høyere enn landsgjennomsnittet per innbygger. Kraftinntektene utgjør brorparten av kommunebudsjettet på rundt 80 millioner. Moe mener det må være såpass, og påpeker at det alltid vil koste noe å drive tjenester i Modalen, uavhengig av hvor kommunegrensene trekkes.

Verner om grensene

Likevel har både Modalen og Vaksdal så smått begynt å forberede seg på krav om kommunesammenslåinger. Tilsammen ni kommuner i området har utredet å opprette en ny kommune kalt Nordhordland kommune. Utredningsarbeidet har foregått i samarbeid med Telemarksforskning.

I det siste har formannskapet i Modalen fått nok av diskusjonen, og anbefaler kommunestyret å trekke seg. Folk i Modalen har vondt for å se at de har noe å tjene på å bli en del av en større kommune. De frykter at sammenslåing over tid vil bety sentralisering, dårligere tilbud i utkanten og fraflytting i Modalen. Eksingedal over fjellet er et skrekkens eksempel, ifølge Moe.

– De vet hvordan det er å være utkant i en storkommune, sier ordføreren.

Tresko og bunad

I Eksingedal strekker skolekatten Joffen seg dovent i den lille skolegården. Rektor Liv Anne Bergo er i ferd med å stenge skolen for dagen. Hun har vært leder av bygderådet i årevis. I 2009 var hun så lei av den offentlige armoden i dalen at hun fikk dratt i gang en folkeavstemning om hvorvidt Eksingedal og Eidslandet burde få bryte ut av Vaksdal og bli en del av Modalen kommune. Forslaget fikk kraftig støtte i Modalen, men ble like kraftig nedstemt av de øvrige og langt mer tallrike innbyggerne lenger sør i Vaksdal kommune.

Folk i Dale hadde lite sans for at to–tre hundre mennesker i Eksingedal og Eidslandet skulle stikke av med 20 millioner kroner i årlige kraftinntekter. Noe er det likevel kommet ut av kampen. Nasjonalt er loven blitt endret for å tillate overgangsordninger for skatteinntektene i slike tilfeller. Lokalt er Vaksdal kommune blitt mer lydhør for Eksingedal.

– Før hørte vi alltid at vi var en utgiftspost, sier Bergo.

Problemene vedvarer likevel. Bevilgningene er små. Fibernett er fraværende, mobildekningen er elendig. Folketallet går ned.

– Det vi strever med, er den geografiske avstanden til sentrum i kommunen, sier Bergo.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

En nasjonal kommunereform vil ikke nødvendigvis gjøre saken bedre for steder som Eksingedal. Den kan lett føre til enda større enheter med enda større avstand.

Lærer Susanne Leiren sukker idet hun går ut skoledøren og begir seg på hjemveien langs asfalthullene:

– Vi får kanskje satse på å bli en eksotisk avkrok der de innfødte går i tresko og bunad.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.