- Det er langt fra sikkert at pengetrykkingen og de lave rentene er positivt for den økonomiske veksten, skriver økonom Ole André Kjennerud i DNB Markets i en morgenrapport fra meglerhuset denne uken.
Han viser til forskning fra Bank of International Settlements (BIS), som er et samarbeidsorgan for verdens sentralbanker.
- En litt uheldig bieffekt er at lave renter gir redusert sannsynlighet for konkurser - det blir lettere for ulønnsomme bedrifter å holde det gående, skriver Kjennerud, som videre peker på at arbeidsressurser på denne måten «fanges» i lite innovative bedrifter.
Ifølge BIS har utviklingen bidratt til å redusere produktivitetsveksten med 0,5 prosentenheter i etterkant av finansielle kriser. I dag ser Kjennerud en rekke tegn på at advarslene bør tas på alvor - også i Norge.
- På den ene siden bygger du opp gjelden. På den andre siden demper du produktivitetsveksten, sier han til DN.
- Alt er definitivt ikke helt som det skal være, og det kan hende at pengepolitikken på noen områder har forsterket, ikke bedret, de strukturelle problemene som vestlige land står overfor i dag, mener økonomen.
Produktivitetsfall i USA
Det siste året har det vært rundt 25.000 konkurser i USA, halvparten av det som har vært normalt, opplyser Kjennerud.
Samtidig viste nye tall fra USA denne uken at produktiviteten utenfor jordbrukssektoren falt 0,5 prosent i årets andre kvartal. Dette var det tredje kvartalsvise fallet på rad, og ga en nedgang i årsveksten på 0,6 prosent.
- Dette understøtter mye av det som BIS har hevdet i en lenger periode: at den veldige ekspansive pengepolitikken som vi ser i verden i dag kanskje har uforutsette og negative ringvirkninger som sentralbankene ikke har vektlagt nok, sier Kjennerud.
Den amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed) hevet i desember renten for første gang på nesten ti år - til 0,25-0,50 prosent. Samtidig ble det varslet en gradvis normalisering av renten. Sentralbanksjef Janet Yellen har siden understreket at sentralbanken riktignok vil gå forsiktig frem.
Rekordhøyt gjeldsnivå
I Norge er styringsrenten på rekordlave 0,50 prosent. Samtidig er husholdningenes gjeld rekordhøy - mer enn 230 prosent av disponibel inntekt.
- Dette tilsier at husholdningene er nokså sårbare for økte renter, noe som igjen gjør det vanskeligere for sentralbanken å heve rentene like mye i fremtiden uten at det kveler veksten. Det er nettopp det BIS kaller en slags "gjeldsfelle": Lave renter fostrer høyere gjeld, sier Kjennerud til DN.
Han trekker frem BIS` analyser om at sentralbankene har hatt perioder med mye kredittvekst samtidig som rentene er kuttet i perioder med mye uro, som finanskrisen.
Økonomen understreker at dette i størst grad er et langsiktig problem i dagens Europa, og at Norge spesielt har mange mekanismer i økonomien til å motvirke en potensielt farlig utvikling.
Venter ikke nytt rentekutt
Norges Bank vil offentliggjøre sin neste rentebeslutning 22. september. I juni varslet sentralbanken et nytt rentekutt forutsatt at økonomien utviklet seg som ventet.
- Så lenge det ikke fører til et krav om høy lønnsvekst, er ikke dette noe som setter seg fast i økonomien. Det er heller en tilpasning til at vi er blitt fattigere og at kronekursen er svakere, sa Andreassen til DN om den høye inflasjonen.
Børsoppgang i USA
Til tross for at produktiviteten i USA viser svakhetstegn, fortsetter de amerikanske børsene oppover.
- At børsen har steget mye relativt til hva de fundamentale forholdene tilsier er ikke overraskende. Den svake aktivitetsveksten, ikke bare i USA men stort sett også i alle andre industriland, har blitt kontret med at sentralbankene har presset rentene ned til historisk lavnivåer, samtidig som man har tydd til ukonvensjonelle tiltak, mener Kjennerud.
- Pengetrykkingen har til dels hatt som formål å få investorer til å ta mer risiko. I stedet for å sitte på «trygge» statspapirer er ambisjonen å få investorene over i aksjer eller høyrenteobligasjoner, og på den måten «presse» aktivaprisene opp. Og når aktivaprisene løftes vil bedriftene investere mer. Slik er hvert fall tankegangen. Om dette har skjedd i praksis er litt mer usikkert, understreker han.
SSB legger om: - Verden er i endring og alle må vi endre oss(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Anbefalt av DNtv:
Episode 4: Slik gikk det med Sunniva i Norseman Xtreme Triathlon
DNtv har fulgt Sunniva Dring (35) frem mot ett av verdens hardeste triatlon denne helgen. Her kan du bli med på hennes spektakulære ferd med 226 km svømming, sykling og løping fra Eidfjord til Gaustatoppen.
