«Balsamterapi», «verktøykasse», «nullrente» og «kronekurs»

Næringslivsledere, politikere og andre norske samfunnstopper sitter i salen i Norges Bank når sentralbanksjef Øystein Olsen holder sin årstale torsdag.

DN har spurt fire makroøkonomer om hva tilhørerne i salen og vi andre kan forvente å høre, og kanskje ikke minst hva sentralbanksjefen kanskje kommer til å unngå å nevne denne gangen. 

 

Camilla Viland

Analytiker Camilla Viland i DNB Markets minner om at det i år er det 200 år siden Norges Bank ble opprettet. Hun tror derfor sentralbanken kommer til å bruke anledningen til å snakke om utviklingen av pengepolitikken i et historisk perspektiv.

- I tillegg er det naturlig at Olsen bruker tid på å snakke om utfordringene norsk økonomi står overfor nå, som følge av oljeprisfallet, og hvordan pengepolitikken kan bidra til nødvendig omstilling. Siden jeg jobber mye med valuta, vil jeg følge spesielt nøye med på hva sentralbanksjefen i den forbindelse sier om kronekursen.

- Sentralbanken har i det siste gitt klart utrykk for at en svak krone er et mål med den ekspansive politikken. En svak krone styrker eksportbedriftenes konkurranseevne  og demper de negative effektene fra oljebremsen. Jeg synes det blir interessant å se om Olsen sier noe mer om betydningen til kronekursen og om sentralbanken er fornøyd med den effekten en svakere kronekurs har hatt til nå.

- Er det noe han bør snakke om, men som han kanskje ikke tør eller vil snakke om?

- Et slikt tema kan være konsekvensene av dagens pengepolitikk, både i Norge og internasjonalt, med svært lave, og til dels negative, renter og omfattende verdipapirkjøp, foreslår Viland.

Hun viser til at en stadig mer ekspansiv finanspolitikk i mange land har gitt svakere valutakurs, men at effekten nå synes å bli mindre. For eksempel ga rentekuttene i Sverige og Japan kun en svært kortvarig effekt på landenes valutakurser.

- Samtidig begynner de negative konsekvensene av den svært ekspansive politikken å få stadig mer oppmerksomhet.  De negative rentene blir i liten grad overført fra bankene til kundene. Dermed er den stimulerende effekten på realøkonomien begrenset, påpeker Viland.

- Samtidig betyr negative renter at bankenes marginer blir presset og lønnsomheten svekket.  Andre potensielt negative effekter av sentralbankenes politikk er for eksempel at den kan føre til bobler i aktivapriser og at de omfattende verdipapirkjøpene kan svekke likviditeten i de markedene hvor sentralbankene blir dominerende aktører.

 

 

Shakeb Syed

Sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets mener Olsen denne gangen vil satse på å gi tilhørerne «balsamterapi».

- Jeg tror han vil ha en tone i talen som virker betryggende for tilhørerne. En slags balsamterapi. Han kan nevne at vi er godt skodd og at vi har store buffere i økonomien.

- Det kan også godt hende at han belyser det som skjer rundt bankuroen i Europa. I så fall vil han nevne det faktum at norske banker er fryktelig mye bedre stilt enn europeiske banker og at faren for smitte sannsynligvis er ganske liten, sier Syed.

Et tema Olsen ifølge Syed trolig ikke vil belyse er at realrenten i Norge, som er nominelle renter fratrukket prisvekst, nå er på minus to prosent.

- Realrenten i Norge er den laveste i hele Vesten, sier Syed.

Han mener en så lav realrente i utgangspunktet er tilpasset en økonomi som er inne i en kraftig resesjon.

- Det er ikke tilfellet, sier Syed.

Sjeføkonomen tror imidlertid Olsen ville bli beskylt for å ikke drive tilstrekkelig god nok motkonjunkturpolitikk dersom han hadde kommet inn på temaet.

Han tror heller ikke Olsen vil gjenta budskapet fra flere foregående taler om at handlingsregelen for oljepengebruken over statsbudsjettet hviler på en urealistisk forutsetning om en årlig avkastning i oljefondet på fire prosent.

- Jeg tror han oppriktig mener det og at det er et av hans grunnleggende synspunkt. Men han vil neppe si det, sier Syed.

- Jeg tror det nå om dagen er umusikalsk for en sentralbank å si at man godt kan jekke ned oljepengebruken, sier sjeføkonomen.

 

Olav Chen

Senior porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand Kapitalforvaltning er også spent på om Olsen vil kommentere utfordringene som sentralbanken støter på dersom renten settes nær null.

- Jeg, og markedet tror jeg, kommer til å følge nøye på signaler og hint rundt potensiell utvidelse av verktøykassen. Altså hva Norges Bank kan gjøre når de også nærmer seg nullrente, når det er signalisert og priset inn nesten to rentekutt. Da er man jo praktisk talt på nullrente, påpeker Chen.

- Og man undrer seg hvis man ser til nabolandene som Sverige, Danmark og Eurosonen om negative renter, kvantitative tiltak og/eller valutaintervensjoner kan bli aktuelt i Norge også dersom makrobildet blir verre enn ventet. Eller om de spiller ballen videre om at finanspolitikken må ta en større rolle for å dempe nedturen i norsk økonomi med økende arbeidsledighet og fallende aktivitet.

- Er det noe han bør snakke om, men som han kanskje ikke tør eller vil snakke om?

- De bør vel snakke mer om utsiktene rundt Oljefondet sett i lys av finanspolitikken, lav oljepris og ikke minst forventet realavkastning fremover.

Chen mener det har vært lite oppmerksomhet rundt at dagens lave rentenivå bør lede til lavere forventet avkastning i mange aktivaklasser, inkludert obligasjoner og aksjer som fondet er investert i.

- Historisk avkastning er en ting, men dersom avkastningsforutsetningene fremover endres vil det ha store implikasjoner på fremtidig utvikling av Oljefondet og utforming av politikk, påpeker Chen.

 

Bjørn-Roger Wilhelmsen

Sjeføkonom Bjørn-Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management peker på at Olsen for ett år siden sa at «norsk økonomi er foreløpig langt unna en krisesituasjon». Wilhelmsen lurer på om han vil gjenta den beskrivelsen i år.

- Vil han si noe om at utsiktene for internasjonal økonomi har svekket seg i det siste i lys av uroen som har preget finansmarkedene så langt i 2016? spør Wilhelmsen.

Wilhelmsen peker også på at flere sentralbanker, inkludert Riksbanken, ECB og Bank of Japan, har innført negative renter siden den forrige årstalen. Det betyr slutten på begrepet «zero lower bound», som er et begrep som brukes om situasjoner hvor renten er kommet så nær null at sentralbanken ikke lenger er i stand til å stimulere økonomien ved bruk av renten.

- Vil han si noe om fordeler og ulemper med dette nye virkemiddelet? spør sjeføkonomen.

- Er det noe han bør snakke om, men som han kanskje ikke tør eller vil snakke om?

- Han burde beskrive utviklingen siden forrige rentemøte i desember som svakere enn ventet. Etter revisjonene er bnp-veksten i Norge klart svakere enn ventet og utsiktene har forverret seg ytterligere.

Wilhelmsen peker på at oljeprisen er blitt ytterligere svekket, samtidig som tilgangen på finansiering har blitt både dyrere og mindre tilgjengelig. Dessuten har det kommet rentekutt fra Riksbanken, Bank of Japan og klare signaler om nye tiltak fra ECB.

- Kort fortalt er prognosene og forutsetningene fra pengepolitisk rapport i desember helt utdaterte langs flere dimensjoner. Dette burde han kommentere nå i stedet for å vente til rentemøtet i mars.

Ifølge Wilhelmsen bør Olsen også forsikre markedene om at Norges Bank har virkemidler dersom renten blir satt til null prosent i løpet av det neste året.

- Noe som etter mitt syn er sannsynlig. Han burde også drøfte hvilke virkemidler som kan være aktuelle, påpeker Wilhelmsen.

Følg markedene i DN Investor

Les også:

Meglerhus: Fem grunner til sterkere krone fremover

Her drikker de og spiller på jobben

Ringnes vil bygge åtte bygninger på ferieøy  

Se DNtv: - Flyseteavgiften er ikke en god avgift

 

 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

 

 

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.