I september reiser statsminister Jens Stoltenberg til Brasil. Med seg i kofferten har han sannsynligvis en god del penger til vern av regnskog. De kan puttes inn i Brasils nye regnskogfond.
Ifølge klimaforliket skal Norge bruke inntil tre milliarder kroner i året på vern av regnskog. Disse regnskogmilliardene er blitt en fin-fin reisekasse for Stoltenberg.
Da Stoltenberg var i Tanzania i april, hadde han med seg en halv milliard kroner skogvern. I sommer tok han med seg like mye penger til London, der han sammen med Storbritannias statsminister Gordon Brown lanserte et prosjekt for vern av regnskog i Kongo.
Telle trær
Hele 20 prosent av klimaproblemet skyldes utslipp av klimagasser i forbindelse med avskoging. CO2 som har vært bundet i trær, annen vegetasjon og jordsmonn blir sluppet ut i atmosfæren når skogen hugges eller brennes ned. Redusert avskoging vil være et effektivt tiltak mot klimaendringer. Spørsmålet er hvordan det er mulig å lage systemer der fattige regnskogland blir betalt av rike land for å la skogen stå.
Med regnskogmilliardene er Norge en av pionerene på dette området. Dermed blir Norge også et av de landene som først støter på et av de store, uløste problemene for skogvernet: Hvordan sikre at pengene faktisk bremser avskogingen?
Brasil er et av få regnskogland som har et godt system for overvåkning av utviklingen i skogen. Fra flere kanter arbeides det for å bistå andre regnskogland med å utvikle overvåkningssystemer. FN har lansert et felles prosjekt med FNs matvareorganisasjon (FAO), FNs miljøprogram (Unep) og FNs utviklingsprogram (Undp). Samtidig har Verdensbankens regnskogprosjekt, der Norge er med, i sommer plukket ut 14 u-land som skal få støtte til å kartlegge utviklingen i egen skog, utvikle overvåkningssystemer og lage strategier for å redusere avskoging.
Forskeren Phil Shearman ved Universitetet i Papua Ny-Guinea mener det er nødvendig å sette regnskoglandene istand til å overvåke egen skog. Men han advarer mot å stole ensidig på en slik løsning.
Overvåkningen kan ikke overlates til de nasjonale myndighetene i regnskoglandet alene. Dere må ha noe mer enn myndighetenes egne tall hvis dere skal vite hva som skjer på bakken, sier Shearman til Dagens Næringsliv.
Internasjonalt er det snakk om å bruke FAO for å overvåke utviklingen. FAO lager allerede rapporter om verdens skoger.
Jeg er ikke sikker på om FAO er dynamisk nok til å etablere et globalt overvåkningssystem. Det er ganske opplagt at FAO har basert alle sine rapporter på regjeringenes egne opplysninger, sier han.
Uavhengig kontroll
Shearman mener at Norge og andre rike land som vil investere i regnskogvern, må kreve sikkerhet for investeringen.
Det trengs en uavhengig overvåkning. Kontrollen må ikke komme i etterkant. Den må skje underveis for å gi sikkerhet om at prosjektene blir gjennomført som de skal, sier han.
Papua Ny-Guinea er blant de regnskoglandene som ivrer mest for et system der rike land betaler for skogvern i fattige land. Shearman har ledet et team som har kartlagt avskogingen i landet. Rapporten viser at avskogingen går meget raskt. Med dagens tempo anslår forskerne at halvparten av skogen vil være borte eller alvorlig skadet innen 2021. Det meste av det som vil stå igjen, vil være skog i områder som er utilgjengelig for tømmerdrift.
Hastverket er stort. Det haster med tiltak som bremser avskogingen. Og det haster med systemer som sikrer at tiltakene har effekt. Det hjelper ikke klimaet om pengene bare blir borte mellom trærne.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.