Ved Høgskolen i Oslo og Akershus holder fysioterapistudentene Jenny Aamodt (24) og Maren Vintervoll (26) lunsjpause i solen ute på campus. Begge regner med å begynne å jobbe i offentlig sektor. Så langt har ingen av dem tenkt noe særlig på pensjon.
– Vi vil nok tenke mer på det når vi starter i jobb, sier Aamodt.
Av foreldregenerasjonen har de hørt om trygg og god pensjon i det offentlige. Ferske beregninger fra Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at de to slett ikke vil få så mye bedre pensjon i det offentlige enn i privat sektor, slik tilfellet er for dem som nærmer seg pensjonsalder nå.
Offentlig tjenestepensjon gir arbeidstagere med full opptjening en alderspensjon på minst 66 prosent av sluttlønnen. Samtidig har disse en tidligpensjonsordning (offentlig afp), som gir rett til å gå av fra 62 år uten at alderspensjonen blir mindre.
Dette er i utgangspunktet vesentlig gunstigere enn ordningene som gjelder for de aller fleste ansatte i privat sektor. Fordelene ved offentlig fremfor privat pensjon blir imidlertid langt på vei borte for dem som i dag er i starten av yrkeskarrieren, eller som ennå ikke har begynt å jobbe. Årsaken er den såkalte levealdersjusteringen, som vil gi helt andre konsekvenser i de offentlige ordningene enn i de private. Levealdersjustering vil si at antallet år man må jobbe for å oppnå en gitt årlig pensjon, øker i takt med at ventet levealder øker.
Dennis Fredriksen, forsker i Statistisk sentralbyrå, har gjort beregninger som viser at offentlig ansatte som er født i 1985, må jobbe til de er 73 år for å kompensere for levealdersjusteringen og få samme pensjon som før pensjonsreformen.
De som jobber i privat sektor og tilhører samme årskull, trenger bare å jobbe til de er rundt 67 år for å kompensere for levealdersjusteringen, forutsatt at de jobber i en bedrift med tariffavtale og dermed har rett til privat afp.
Kanskje lavere enn 50 prosent
Etter å ha kompensert for levealdersjusteringen, vil offentlig ansatte riktig nok få en høyere pensjon enn det de fleste privat ansatte får når de har kompensert for levealdersjustering. Det skyldes at pensjonsordningen i utgangspunktet er gunstigere i offentlig sektor.
Beregningene viser imidlertid at de fleste offentlige ansatte som velger å gå av som 67-åringer trolig vil få mindre i årlig pensjon enn en jevnaldrende i privat sektor som går av samtidig, gitt at man har jobbet i like mange år og med samme inntekt. Det gjelder selv om den privat ansatte bare har lovens minstekrav til tjenestepensjon, i tillegg til privat afp.
– En offentlig ansatt som er født i 1985 og velger å bruke tidligpensjonsordningen, får en vesentlig lavere kompensasjonsgrad sammenlignet med hva offentlig ansatte tidligere har vært vant til. Kompensasjonsgraden kan bli på 50 prosent og kanskje enda lavere, sier Fredriksen.
Fredag formiddag var partene i arbeidslivet samlet hos arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) for å diskutere pensjon. Høyre/Frp-regjeringen har varslet at den ønsker å gjøre offentlig tjenestepensjon mer lik ordningene som gjelder i privat sektor, og etter møtet er det klart at Eriksson innen 20. november skal legge frem en utredning om mulige endringer i offentlig tjenestepensjon. Deretter er det duket for et pensjonsoppgjør til våren.
Den forrige regjeringen, med statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i spissen, forsøkte i 2009 å få partene med på en omlegging. Men de store arbeidstagerorganisasjonene sa blankt nei til å endre de unike ordningene som gjelder for ansatte i staten og kommunene.
Folkestad erkjenner likevel at det er behov for endringer i dagens ordning.
– Det er behov for å gjøre noe. Men det er ikke behov for å forringe pensjonsvilkårene, sier Folkestad.
Han mener SSB-beregningene viser at det er behov for å justere dagens ordning, men at de først og fremst viser effekten av levealdersjustering.
– Dette sier noe om hvor sterk levealdersjusteringen er. Hvor stor innsparing pensjonsreformen legger opp til.
– Ja, og det har jeg sagt hele tiden. Man kom langt i 2009, men man ble ikke ferdige. For de eldre årskullene ble resultatet veldig bra. For 1959 og ut er man ikke ferdige. De som er født i 1963 og senere kommer veldig dårlig ut, sier hun.
– Vi plikter jo, så sant det finnes mulighet, å jobbe for at også yngre skal få god pensjon uten å jobbe til de er mange og 70 år.
Verre for kommende kull
SSB-beregningene viser at dersom arbeidstagerne hadde godtatt Stoltenbergs tilbud i 2009, ville de fleste i 1985-kullet som ønsker å jobbe noen år utover 62 år, kommet klart bedre ut enn de gjør med dagens ordning.
Dennis Fredriksen i SSB vil likevel ikke si at organisasjonene gjorde noe dumt da de avslo tilbudet.
– Mange i de eldste kullene ville kommet veldig dårlig ut av tilbudet staten kom med i 2009. Det gjelder særlig dem med kort opptjening og ønske om gå av tidlig. Det de forhandlet frem, gjorde at den gruppen beholdt pensjonsrettighetene sine. Men hvis den gjeldende avtalen videreføres, vil den gjøre det vanskelig å tilpasse seg levealdersjusteringen for mange i de yngre årskullene, sier Fredriksen.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.