Operaens pensjonsutgifter fortsetter å øke. Pensjonsbomben gjør at Operaens egenkapital, som ifølge regnskapet er på 1,1 millioner kroner, i realiteten er negativ med cirka 540 millioner.
Nå vil Opera-ledelsen ha de ansatte over på innskuddspensjon for å redusere de årlige pensjonsutgiftene.
Denne uken starter lønnsoppgjøret i Arbeidsgiverforeningen Spekter, hvor de fleste av landets teatre og orkestre er organisert. Arbeidsgiversiden ønsker en overgang fra ytelses- til innskuddspensjon, da dette skal gi større forutsigbarhet.
– Det er en myte at en overgang til en innskuddsordning automatisk er en dårlig løsning for de ansatte, sier Gunnar Larsen, kommunikasjonsdirektør i Spekter.
For innskuddspensjon
Stabsdirektør i Operaen, Marte Hjelle, er enig. Hun mener en videreføring av ytelsespensjon vil gå ut over publikumstilbudet, og at både Operaen og de ansatte har mest å tjene på en overgang til innskuddspensjon.
En overgang til innskuddspensjon vil ifølge Hjelle bety 25 millioner kroner i reduserte pensjonsutgifter årlig.
Ønsker hybridmodell
Tore Walmsnæss, forbundssekretær i Musikernes Fellesorganisasjon (MFO), ser Operaens utfordringer med dagens pensjonsordning, men er ikke enig i at innskudd er redningen.
Fagforeningen ønsker en hybridmodell, en mellomting mellom innskudd og ytelse.
– Den vil ivareta behovene til både arbeidsgiver og arbeidstager. Innskudd er en individualisert pensjonsordning – med hybridmodellen kan vi få en kollektiv ordning. Den er i tillegg livsvarig og kjønnsnøytral, sier Walmsnæss, som er usikker på om Operaen er godt nok informert om hybridmodellen.
– Operaen tror pensjonsforpliktelsene blir de samme, men det er feil. Hybriden gir ingen eller i verste fall bitte litt regnskapsmessige forpliktelser, sier han.
Trøbbel i salen
Det er mange årsaker til Operaens pensjonsverkebyll. Operaen har særaldersgrenser på 41 år for ballettdansere, og henholdsvis 52 og 56 år for solosangere og korsangere. Disse har rett til å få utbetalt 66 prosent av lønnen i pensjon. Kombinert med gode lønnsoppgjør og historisk lavt rentenivå, har dette gjort at pensjonsforpliktelsene har økt kraftig.
I 2014 var disse på nesten 1,3 milliarder kroner. Pensjonsmidlene var mye lavere – 800 millioner kroner. Uansett hva pensjonsforhandlingene ender med, er Operaen i økonomisk trøbbel. Norske regnskapsregler gjør at Operaen ikke behøver å ta inn den reelle pensjonssmellen i regnskapet.
En overgang til innskuddspensjon vil bety at pensjonssmellen reduseres, men den må samtidig tas inn i regnskapet. Det vil bety at Operaen vil få en negativ egenkapital på flere hundre millioner kroner.
– Vi går med full fart mot negativ bokført egenkapital, sier Hjelle.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.